01-1996 * 02-1996 * 03-1996 * 04-1996 * 05-1996 * 06-1996 * 07-1996 * 08-1996 * 09-1996 * 10-1996 * 13-1996

SAA 01-1996
* AIDS- De fattiges mareritt
* Krafta til å bryte alle grenser
* Streikene i Frankrike 1995-96
* Norge støtter Israel
* Vi jobber for mye og får for lite
* Når vi blir kasteballer
* Grunnplanet må presse (Leder januar 1996)
* Hvorfor vi trenger et revolusjonært parti
* Hvordan arbeiderne sylta et lite drittparti
SAA 02-1996
* For et ekte demokrati- - Babeuf og De Likes Sammensvergelse
* Vestens blodige krig motIrak i 1991
* Økologien er ikke konservativ
SAA 03-1996
* Vi trenger en felles strategi
* Hvorfor teori
* Komentar: Når Tyskland nyser
* Stå sammen
* "Vi er mange - Vi er sterke"
SAA 04-1996
* Nye angrep bak "90-åras abortdebatt"
* Bak fredsavtalene - Vi er fortsatt truet av Barbariet
* Tariffoppgjøret må bli på tvers av pampene
* Major sørger for fortsatt krig
* LO vil ha skattelette til de aller rikeste
* sosialisme og naturvitenskap: - Revolusjoner i naturen
* Rjukan midt i verden!
* Statoil ut av Nigeria!
SAA 05-1996
* Arbeidere i alle land...
* Reform 97 - Ungene betaler for politikernes udugelighet
* Ja til legalisering!
* Profittjag bak oljesølet
* Reform 97 - Kaos og overfylte skoler
* Stor motstand mot skolerasering
SAA 06-1996
* Forside tekst: Slå tilbake mot direktørene
* HVA VI MENER - 10% høyere lønn og forsvar av normalarbeidsdagen
* Asylsøkere i Norge: Kasteballer i byråkratiet
* Kan terror forandre verden?
* Narkotika - legalisering eller politiopprustning ?
* Militær oppbygging rundt Taiwan
* A.S Norge går så det suser
* Trenger vi vaksiner?
SAA 07-1996
* Løgnene bak skandalen
* Nederlag for verdens største
* Gasskraft: Svada dekker profittjag
* Lock-outen 1986 - da borgerskapet gikk på trynet
SAA 08-1996
* Solidaritet!
* Hotell og restaurant streiken: Full seier mulig
* Øyebvitne i Kairo
* Frihet, likhet, og regnskap
* Hvordan kapitalismen gjør oss syke
* Hvordan få flertall for sosialisme?
SAA 09-1996
* Blodig Halvor: Hva skal vi med avlegse fridager?
* En seier for demokratiet
* Vi kan vinne mye mer!
* Fyrstikkpikene i 1889 - Den første kvinnestreiken
* Filmen om Hamsun altfor sympatisk
* Kan vi si farvel til moderasjonslinja?
* Nei til fritt skolevalg
* Solidaritet er noe å feire
* Like som to dråper vann
* Vi kan vinne mye mer!
SAA 10-1996
* Pariserkommunen 1871
* Klasseinteresser bak overvåkinga
* Lund-rapporten om den udemokratiske staten
* Fagbeskyttelse og sjåvinisme
* nazistiske pistolmenn
* Opprør mot moderasjon
* Slåss for lønna
SAA 13-1996
* Sannheten og løgnene bak Norges "barmhjertighet"
* Journalister og antirasister flagger ut
* - Opp alle jordas homofile
* Flyktningepolitikkens egentlige pris
* - Hvorfor må vi reise tilbake til India?
* Ken Saro-Wiwas testament
* Kina og Norge enige om vold, penger og makt
* Kompromiss eller kamp?
* Pøbelen i norsk historie
* Stopp utkastelsene - amnesti for alle
* Frustrasjon rår i Sør-Afrika
* Forsvar streikeretten

- Hvorfor må vi reise tilbake til India?

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 13-1996, 2.juli 1996 (nr.20)
utgitt av Internasjonale Sosialister

La dem bli!

Sosialistisk Arbeideravis har fått mange reaksjoner på bakgrunn av forrige nummers oppslag om utkastelsestrusselen mot Prem Singh Jassal og hans familie.

Folk sier at saken er "helt på trynet", "hvordan kan de behandler folk slik?" spør flere.

Saken til familien Kumar er om mulig enda mer hjerteløs.

Dersom myndighetene lykkes i å hive ut familier som har bodd og jobbet her i mange år, og med barn som er oppvokst i Oslo, vil det være et klart tegn på at vi lever i et sykt samfunn.

Ikke minst derfor er det i vår alles interesse at familiene Jassal og Kumar får bli i Norge.

- Vi har ingen tilknytning til India. For oss er det er det et fremmed land. Det er akkurat som om en nordmann skulle bli sendt til Kina, sier Bhupinder Singh Jassal (18).

Han og resten av familien på fire bor på Stovner i Oslo. Nylig fikk de beskjed fra Justisdepartementet om at de skal ut av Norge innen 16. juli.

Faren Prem (50) kom hit som student i 1983, mens kona Varinder (42) og de to barna ble igjen i India. Men etter mordet på statsminister Indira Gandhi i 1984 ble alle sikher forfulgt. Tusener ble drept.

Det var i utgangspunktet vanskelig nok å være alenemor med to barn i India, men som sikher ble det ekstra vanskelig for de tre.

Brødrene måtte kle seg ut som jenter for ikke å bli gjenkjent og tatt av dage.

Faren Prem fikk innvilget familiegjenforening i Norge i mars 1985. Yngstemann Bhupinder begynte straks i 1. klasse, mens broren Gurdis begynte i 5. klasse. Bhupinder har aldri gått på skole i India. Han kan ikke skrive hindi.

Prem ble etter hvert ferdig med å studere, fikk fagbrev og begynte å jobbe på Ryen verksted for Oslo Sporveier. Hvert år fikk han og familien fornyet oppholdstillatelsen. Men i 1989, etter 6 år i landet, klarte myndighetene å rote bort familiens papirer.

Det betydde at familien ikke fikk fornyet oppholdstillatelsen til ut det syvende, og avgjørende året, da faren kunne søkt om statsborgerskap.

Operasjoner

Først etter to år klarte Justisdepartementet å finne igjen papirene. Familien fikk beskjed om at de hadde fått avslag på søknaden om oppholdstillatelse og måtte reise tilbake til India.

De anket saken for byretten og vant. Byretten begrunnet dommen med humanitære hensyn.

Gurdis (21) har gjennomgått over tyve operasjoner på grunn av en sjelden lymfesykdom.

Uten disse operasjonene er det sannsynlig at han vil utvikle blodkreft. Byretten pekte også på at familien hadde bodd såpass lenge i landet at de av den grunn burde få bli.

Justisdepartementet anket til lagmannsretten og fikk medhold i at familien burde kastes ut av landet. Familien har prøvd å anke saken til Høyesterett, men har fått avslag.

- Dette har med politikk å gjøre. De tolker loven slik det passer dem, mener Prem Singh Jassal.

- Hvorfor skal vi reise tilbake til India? Her har vi venner, slektninger, jobb, skole og bosted. I India har vi ingenting. Selv språket er fremmed for barna. De har ikke vært der på ferie engang.

Lene Solberg er elevrådsleder ved Stovner videregående skole. Hun er tidligere klassekamerat av Bhupinder Jassal, som også går på Stovner. Lene mener at familien Jassal må få bli i Norge.

- Det er helt forkastelig at de kastes ut. Bhupinder er i gang med å ta artium og gjør det bra. Jeg håper at de får bli. Vi har jobbet lenge med saken, men møter veggen hele tida.

- Innvandringspolitikken er latterlig, det virker som om myndighetene er redde for det såkalte norske. De nekter å hjelpe mennesker, men vi er alle i samme båt, vi må hjelpe folk, sier Lene.

Stor støtte til familien Jassal

Etter vedtaket om utsendelse har familien Jassal fått massiv sympati. 2. juli var det demonstrasjon på Stovner under parolen "La familien Jassal bli".

Prem Singh Jassals kolleger synes vedtaket er tragisk. Venner og naboer vil gjøre det de kan for å hjelpe. Tilfeldig forbipasserende har stoppet familiemedlemmer og sagt hvor fryktelig de synes utkastingen er. Flere har sagt de skulle sette i gang underskriftskampanjer.

Fagforeninger

Oslo stedlige styre i Norsk Hotell- og restaurantarbeiderforbund og Stovner fagforening (NKF) var blant de som støttet demo´en. Arbeidsutvalget i LO i Oslo (tidligere samorg) støttet demo´en. Arbeiderpartiets Marit Nybakk ville ta saken opp i justiskomiteen.

Norsk Elevorganisasjon skulle stille med fane og holde appell. Athar Ali fra Flerkulturell liste skulle også tale på demoen. SVs Lisbeth Holand har støttet familen og Erling Folkvord fra RV har skrevet til justisministeren om saken.

Blant andre organisasjoner som støtter familien er: AUF på Stovner og Romsås, RV, SOS rasisme på Stovner, Pakistansk Arbeiderforening, Tellus radio og et lokalt indisk hockeylag.


Skadd på jobben - kastes ut

En annen indisk familie blir også kastet ut av landet om myndighetene får det som de vil. Vijar Kumar, hans kone Asha og tre barn, fra Bjølsen i Oslo, sendes ut etter ti år i Norge fordi Vijar ikke lenger er student.

Asha ble skadet i en arbeidsulykke da hun jobbet som rengjøringshjelp i kommunen. Hun ble 80% arbeidsufør og mannen måtte bli hjemme for å ta seg av familien.

Asha har krav på erstatning etter ulykken, men vil miste også denne om familien kastes ut.

Sønnen Bunty har plass på Sofienberg tekniske høyskole, men må altså til India, der han ikke engang kan språket ordentlig.