politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 13-1996 /

HVA VI MENER

Flyktningepolitikkens egentlige pris

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 13-1996, 2.juli 1996 (nr.20)
utgitt av Internasjonale Sosialister

Bildet til høyre viser virkeligheten som innvandringskontroll fører med seg. Mens borgerkrigen raste i Liberia i vår, ble tusenvis av flyktninger nektet adgang til nabolandene.

Regjeringer verden over holder grensene stengt for folk på flukt.

Under krigen i det tidligere Jugoslavia, midt i Europa, gjorde vestlige regjeringer hva de kunne for å hindre at flyktninger kom innafor grensene deres.

Fraskriver seg ansvar

Hittil i 1996 har Norge, et av verdens rikeste land, gitt politisk asyl til én person. Derimot bruker de ressurser på å kaste ut folk som har bodd og jobbet her i mange år.

Samtidig snakker politikerne stadig vekk om "globalisering", og den internasjonaliserte verdensøkonomien. De forsvarer kapitalistenes rett til å flytte penger rundt om i verden i jakt på større profitter.

De forsvarer bankene som plyndrer Afrika. Og de forsvarer storselskapene, som Hydro og Statoil, som tjener milliarder ved å etablere seg i utlandet.

Men de fraskriver seg alt ansvar for folk som må ta konsekvensene av denne utbyttinga.

Amnesti

Myndighetene sier nå at de ikke kan gi amnesti til folk som er i kirkeasyl fordi det ville være urettferdig overfor andre. Det bør gis amnesti til alle asylsøkere, så slapp man å bekymre seg over akkurat det.

Men hele flyktningepolitikken er grunnleggende urettferdig. Først når menneskene i verden fritt kan bevege seg hvorhen de vil, vil vi få rettferdighet og bli kvitt lidelsene som folk på flukt må gjennomgå.

Sjølgode rasister

Om vi hadde trengt noe bevis for at norske styresmakter ikke bryr seg om folk i nød, fikk vi det under besøket til den kinesiske presidenten.

Politiet ble satt inn mot rolige demonstranter, og svarte arbeidere ble sendt vekk fra jobben.

På SAS- hotellet ble en pakistansk arbeider, som har jobbet der i 20 år, fjernet fra room service under president- besøket. Fagforeningen sa at hotell-ledelsen oppga grunnen at "mørkhudede ikke var ønsket i den kinesiske presidentens nærvær".

Den norske stat er ikke det spor bedre enn resten av røkla som utgjør verdenskapitalismen i dag.

Et spøkelse gjenoppstår

Det er 148 år siden Karl Marx og Friedrich Engels åpnet det kommunistiske manifest med ordene "Det går et spøkelse gjennom Europa".

For bare sju år siden kunne akademikere og tidligere sosialister fortelle at det kommunistiske spøkelset var slått for alltid.

Øst-Europas sammenbrudd skulle vise den vestlige kapitalismens endelig seier.

I dag anerkjenner kapitalistene at det vil komme store kamper.

En OECD-rapport fastslo i forrige måned at Europa står overfor konfrontasjoner mellom regjeringer og kapitalister som vil skjære ned på velferd for å øke profittene, og arbeidere og arbeidsløse som de mener skal betale regninga.

At slike konfrontasjoner var uunngåelig var utgangspunktet for Marx. Storstreikene i Frankrike i vinter, 350 000 i den største demonstrasjon siden 1945 i Tyskland, og ulmende misnøye blant arbeidere over hele Europa, har fått lederne våre til å gjenoppdage spøkelsene.

Arbeiderbevegelsens egne ledere, i fagforeningene og partier som Arbeiderpartiet og SV, burde forberede seg på å lede disse kampene. Istedenfor forsøker de å holde lokket på.

Derfor er det andre utgangspunktet til Marx også viktig. Det var behovet for å organisere de kampvillige sosialistene i et eget, revolusjonært parti.