politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 13-1996 /

Kampen for seksuell frihet

- Opp alle jordas homofile

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 13-1996, 2.juli 1996 (nr.20)
utgitt av Internasjonale Sosialister

Gjennom århundrer har homofile vært en undertrykt gruppe i samfunnet. Homser og lesber blir sett på som en liten gruppe avvikere, på tross av at mellom 10 og 20 prosent av befolkninga er seksuelt orientert mot sitt eget kjønn.

Men historien er også full av eksempler på motstand og kamp for åpenhet og frigjøring. Fra 1840-åra var det en nær sammenheng mellom den sosialistiske bevegelsen og kampen for homofil frigjøring.

Stalinismens framvekst brøt den tradisjonen. Både Stalin og Hitler drev brutal undertrykking og utrydding av homofile. Heksejakta på kommunister i USA på 50-tallet ramma også homser. Men på 60-tallet fikk man en ny homobevegelse, som slåss sammen med kvinnebevegelsen, frigjøringsbevegelsen og arbeiderklassen.

Kampen som har blitt ført de siste 30 åra har hjulpet. Homofili er stort sett ikke lenger forbudt i Europa, og homser og lesber kan inngå partnerskap i flere land. Men fremdeles er det vanskelig å stå fram som homse på jobben eller skolen. Fremdeles utsettes homser og lesber for heksejakt og undertrykking.

Europride - festivaler mot homofobi

Rundt 1000 mennesker deltok i Homomarsjen i Oslo 22. juni. Marsjen avslutta Skeive Dager - en uke med kultur, fest og politikk. Mange ganger flere samla seg til festivalen Europride 96 i København i juni. Det var den fjerde Europride siden den første ble arrangert i London i 1992.

"Hensikten er å synliggjøre oss og vise omverdenen vår verden. Vi ønsker å bryte ned fordommene ved at vi er der og at vi er mange", sier Michael Nord fra Europride til den danske Sosialistisk Arbejderavis.

Homsekampen har kommet langt siden homofili var forbudt. Det norske forbudet ble oppheva i 1972, og seinere fikk vi også forbud mot diskriminering av homofile. For tre år siden fikk vi partnerskapslova, og mange vil nok mene at homofile er likestilt med heterofile i dagens samfunn.

Men homofile får fortsatt ikke adoptere barn, og kristenhøyre angriper stadig partnerskapslova. Forsvaret likestiller homofili med pedofili og incest. Stadig eksisterer fordommer som gjør at mange homser og lesber ikke kan leve åpent som homofile. At åpenheten ikke har kommet så langt viser også Europrides problemer med å skaffe sponsorer. "Jeg tror en del bedrifter og bedriftsledere blir nervøse for at deres produkter blir assosiert med homser og lesber", sier Michael Nord.

Det ble presentert et utall kulturelle aktiviteter, foredrag, høringer og andre politiske tiltak, og fester. Meningen med Europride er både å vise fram at det er mange homofile, og mangfoldet i homobevegelsen. Men meningen er også at homser og lesber skal kunne utveksle erfaringer og få inspirasjon i det videre arbeidet for frigjøring.

Gay Liberation Front - dannet i kamp

For 27 år siden, 27. juni 1969, storma politiet inn på homseklubben Stonewall i New York. Homseklubber var forbudt og politiet hadde jevnlig razziaer i Greenwich Village hvor mange av klubbene holdt til. Men denne gangen slo homsene tilbake. Politiet måtte sende inn en spesialtropp som vanligvis bare ble brukt i den svarte bydelen Harlem. Dette provoserte fram et opprør som varte i tre døgn. 2000 homser slo politiet tilbake og tvang dem ut av strøket.

I august ble Gay Liberation Front oppretta og bevegelsen spredde seg raskt over hele USA, og også til Storbritannia. GLF drev kampanjer mot eiere av homsebarer, som de så på som parasitter som tok overpris og samarbeida med et korrupt politi. De arrangerte åpne møter, laga avis og hadde en stor demo for å holde politiet vekk fra homseklubbene.

Ved starten erklærte de seg som revolusjonære, og hadde en klar forståelse av at full seksuell frigjøring for alle ikke kan bli en realitet før alle eksisterende sosiale institusjoner er avskaffa.

GLF ble oppkalt etter frigjøringsbevegelsen i Vietnam -den amerikanske statens fiender. De samarbeida med Black Panther Party og de var en del av "det nye venstre" som oppsto på 60-tallet. GLF hadde både sine styrker og svakheter fra denne bevegelsen.

Styrken var kampen mot kapitalen i gay-kulturen, fokuset på demonstrasjoner og at de så seg som en del av en større revolusjonær bevegelse. Svakhetene var de samme som det nye venstre; liten kontakt med arbeiderklassen og etterhvert mer og mer fokus på individuell livsstil.

Fra kamp til livsstil

GLF snakka om revolusjon og om frigjøring, men det var uklart hva som egentlig lå i det. Revolusjon var faktisk et dagligdags begrep for ganske mange på denne tida. Men for mange var det noe som foregikk i hodet på hver enkelt. Det nye venstre la stor vekt på autonomi og separatisme, så også med homobevegelsen.

Et annet problem var at mange sosialister mente homofili var "småborgerlig dekadanse". De sosialistiske fyrtårna, enten det var Kina, Cuba eller Albania drev brutal undertrykking av homofile.

Bevegelsen ble etterhvert mer og mer splittet. Det oppsto motsetninger mellom kvinner og menn, og til og med mellom drag-homser og macho-homser. Noen lesbiske grupper mente at kvinner måtte slutte å ha å ha forhold til menn. Som en feminist sa det: "Du kan ikke bygge en sterk bevegelse hvis dine medsøstre knuller fienden."

GLF mente at den kommersielle gay-kulturen var en del av undertrykkinga. Men ettersom bevegelsen ble mindre politisk og mer preget av livsstil, tok kapitalistene mer kontroll.

Så enkelte ganger har homsemarsjen i Oslo, og mye større demoer i USA, blitt dominert av reklamer for klubber og butikker.

Men til tross for dette er det fremdeles tusener, både homofile og heterofile som er villig til å slåss for seksuell frigjøring, og mot trakassering av minoriteter.

Det er en kamp som angår oss alle.

Spannersaken - ny heksejakt

Sado-masochister (SM) er de siste som fanges av politiets og moralistenes jakt på "avvikere". Og det er homofil sado-masochisme de vil til livs.

England kriminaliserer sm-sex mellom likestilte homofile parter. I 1993 ble en gruppe homser dømt i den såkalte Spanner-saken. Spanner var kodenavnet på en omfattende politiforfølgelse. Heteroseksuelle sadomasochister har blitt frifunnet for aktiviteter som piercing, tatovering og erotisk pisking, mens homser har fått fengselstraff for å ha "skadet samfunnsmoralen".

Fra moralisme til trakassering

Spanner-dommen ble etterfulgt av trakassering og forfølgelse av lesbiske og homofile fetisj- og SM-foreninger. I januar i år gikk politiet løs på grupper som har anka Spannersaken inn for menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

På samme måte som norske homser og lesber møtte motstand på 50-tallet skremmer politiet klubbeiere fra å leie ut lokaler til dem, og hindrer dermed vanlig møtefrihet.

Statlig undertrykking og trakassering av homser, lesber og SMere fører til at homofobien og seksualfiendtligheten ellers i samfunnet styrkes. Tre av ti unge som tar livet av seg er homofile.

Sex-politi

Mange organisasjoner i Norge har uttrykt sin støtte til de Spannerdømte, og det er samla inn 20 000 kroner til dem. Men Kvinnegruppa Ottar har stilt seg på politiets og moralistenes side.

Ottar beskylder sado-masochister for vold og undertrykking. De skrev i et innlegg i Klassekampen at de ikke klarer å ta stilling til Spanner-dommen, men er for etterforskning av mulige overgrep!

Ottar påstår også at homofile skader sin egen sak ved å forsvare SMere!

Sosialister og andre som vil kjempe for frigjøring må være klart imot at staten, eller andre skal grafse i eller kontrollere folks privatliv.

Om saken tapes i Strasbourg vil det bety at politiet i hele Europa får enda friere tøyler til fortsatt trakassering og terror av dem de måtte anse som seksuelle avvikere.