politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 13-1996 /

Spesialrapport om flyktninge- og innvandringspolitikken

Sannheten og løgnene bak Norges barmhjertighet

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 13-1996, 2.juli 1996 (nr.20)
utgitt av Internasjonale Sosialister

"Den politikken vi fører i dag har jeg ingen problem med å beskrive som både rettferdig og barmhjertig"

Ane Tømmerås (regjeringas flyktningepolitiske talskvinne)

"Når politiet kommer og henter asylsøkere midt på natta, kaller jeg dem Gestapo." Slik beskrev barnepsykolog Magne Raundalen politiets behandling av flyktninger som skal kastes ut.

I en debatt med Raundalen på Dagsnytt Atten samme dag, påstod statssekretær i Justisdepartementet, Øystein Mæland, at politiet i Norge aldri har hentet asylsøkere om natta for å sende dem ut av landet.

Han sa videre at dersom det skjedde ville han kalle det terror.

Mæland ljuger

Enten aner ikke Mæland hva norsk flyktningepolitikk er, eller så lyver han.

Ifølge advokat Bente Oftedal Roli, som behandler mange asylsaker, var det til for omlag et år siden ganske vanlig at politiet kom om natta for å hente folk de regnet med ikke var til stede om dagen.

Familien Aftab ble hentet kl. 23.00. For de to barna i familien var det midt på natta.

Henta på natta

En antirasist fra Trondheim forteller at det ble organisert nattevakter utenfor asylmottakene i byen fra høsten ´93 og fram til sommeren ´95, fordi politiet pleide å hente flyktninger om natta.

Betjent Langaas i utlendingsavsnittet ved Trondheim politikammer bekrefter overfor Sosialistisk Arbeideravisat de henter flyktninger så tidlig som kl. 05.30 - for å rekke flyet.

Like mye terrror er det at politiet henter flyktninger uten å varsle dem på forhånd. Nylig ble en 16 år gammel gutt hentet fra Sandvoll barneasylmottak på Nesodden og sendt til Iran. Han fikk ikke engang sagt farvel til sine kamerater.

Da daglig leder fikk vite at politiet var på vei, forsøkte han å nekte dem adgang, men de fikk klarert denne terrormetoden med Justisdepartementet, hvor Mæland er høyeste sjef under minister Faremo.

Mæland har også tidligere latt være å bry seg om virkeligheten når han beskriver norsk flyktningepolitikk.

Begge foreldrene til en polsk-norsk gutt var enige om at gutten burde flytte til sin far, som bor i Norge. Dette ble avslått. 7. november sa Mæland følgende til VG:

"Vedtaket om avslag ble gjort helt i tråd med gjeldende regelverk. Men når begge foreldrene og gutten selv hele tiden har vært enige om at han skulle reise til Norge, ville det være urimelig å nekte ham oppholdstillatelse."

Faktisk omsorg

Men i forskriftene fra Mælands eget departement står det at den av foreldrene som bor i Norge må ha hatt "den faktiske omsorgen" for barnet, for at barnet skal få komme til Norge. Hvis ikke må barnet bli i "hjemlandet", selv om "begge foreldrene og barnet er enige".

Til og med dersom barnet ikke har foreldre i hjemlandet, gjelder denne regelen.

En peruansk kvinne flyktet til Norge. Hennes barn satt i kirkeasyl i Peru. Først da hennes egen oppholdstillatelse var i orden, kunne hun søke om familiegjenforening med barna.

Søknaden ble avslått fordi hun ikke hadde hatt den "faktiske omsorgen" mens hun ventet på å få innvilget oppholdstillatelse for seg selv.

To-åringer med psykiske problemer

Det sitter 73 mennesker i kirkeasyl i Norge. 30 av dem er barn. Sju av familiene har levd innesperret siden 1994.

Regjeringen med justisminister Grete Faremo i spissen vil ikke gi dem oppholdstillatelse, og dermed la dem slippe ut av fangenskapet.

Hun påstår at ingen vil være i fare ved hjemsendelse.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) har utarbeidet en rapport som viser at barna får psykiske problemer av livet i kirkeasyl.

Faremo gir foreldrene skylda - det er jo de som "velger" å gå i kirkeasyl. Det er "umulig" å gi "en tilfeldig gruppe asylsøkere spesialbehandling". Det ville være "urettferdig" mot alle de som allerede er kastet ut. Noe mer motbydelig enn disse feige unnskyldningene er det vanskelig å tenke seg.

To barn har blitt lagt inn på psykiatrisk institusjon. Et av dem har sluttet å snakke og spise.

- Det er helt rått. En to år gammel jente er skadd for livet, sier Mona Bergstøl i NOAS.

- Myndighetenes behandling er umenneskelig. De overser fullstendig barnas rettigheter.

Sataniske byråkrater

Det er all grunn til å tro mer på kirkeasylantene enn Faremo og hennes byråkrater i departementet. Da familien Aftab, med kronisk syke barn, ble kastet ut lovte hun det samme. De lever i dag isolert i Pakistan, forfulgt for sin religiøse tro.

Et annet tilfelle sier alt om hvor umenneskelig firkantete og formalistiske byråkratene er: En iransk kvinne som har oversatt Salman Rushdie-boka Sataniske Vers til persisk skal sendes tilbake til Iran, da det ikke står noenting i iranske lover som forbyr folk å eie denne boka. At iranske ledere har gitt en "dødsdom over alle som sprer boka" står det heller ikke noe om i loven.

Press nytter

"Situasjonen for barna ligger meg sterkt på hjertet" sier Faremo og påstår at barna "får anledning" til å gå på skole. Men i Degernes i Østfold har ikke kommunen råd til å gi kirkeasylbarna mer enn en skoledag i uka fordi de ikke får noe tilskudd fra staten. Dette er klart ulovlig. Alle barn som oppholder seg i Norge har rett til skolegang.

Det er dette Arbeiderpartiet kaller en "barmhjertig" politikk.

Faremo forsikrer at hun ikke lar seg presse. Heldigivis er heller ikke dette riktig.

I 1993 måtte hun gi seg, og innvilget opphold for de som den gangen satt i kirkeasyl, nettopp på grunn av press - fra antirasister, kirken og hele lokalsamfunn mange steder.

NOAS er igang med en underskriftskampanje for å gi kirkeasylantene amnesti.

Kampanjen skal være ferdig 13. juli. Lister fåes fra NOAS. Tlf. 22 20 84 40, Fax. 22 20 84 44.