politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 10-1996 /

Lund-rapporten

om den udemokratiske staten

Simen Tutvedt

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 10-1996, 21. mai 1996 (nr.17)
utgitt av Internasjonale Sosialister

Fra Lund-rapporten:
I 1971 ble en nattportier ved et hotell førstegangsregistrert. En informant hadde opplyst til overvåkingspolitiet at vedkommende ga uttrykk for sine ml-synspunkter på jobben, og at han hadde med seg ml-litteratur. Dessuten var han student og bar briller.

Norge bruker politistatmetoder

Det offisielle Norge er tatt med buksa nede. I tiår etter tiår har staten overvåket og forfulgt titusenvis av nordmenn med ulovlige midler. De har løyet systematisk til hele befolkninga om hva som har skjedd.

Derfor er dette en sak som gjelder alle - ikke bare venstresida eller de som har blitt overvåket. Alle har blitt løyet for. Alle har levd i en stat der myndighetene når som helst kunne forfølge hvem de ville.

Idag snakker politikere i alle partier om "hvordan vi kan gjenreise tilliten til de hemmelige tjenestene". Dette er usmakelig hykleri. De som i årevis har stått ansvarlig for dette skitne spillet vil ha oss til å tro at nå skal alt bli så mye bedre. Alle hemmelige tjenester må legges ned. De er nemlig til for å overvåke oss alle. Det er det Lund-rapporten egentlig avslører.

De frykter arbeiderklassen

Hvorfor bruker staten millioner av kroner og hundrevis av politifolk til å overvåke ti-tusener av vanlige mennesker? Fordi de er livredde for en sterk venstreside som slåss for et alternativ til dagens vanvittige samfunn.

Ingenting er mer ynkelig enn Høyreleder Jan Petersens forsøk på å ta avstand fra politisk overvåking.

I årevis har Høyre latterliggjort enhver som har påstått at venstresida har blitt overvåket. Gang på gang har partiet avslått å undersøke påstander fra ofrene, eller journalister som har gravd i de hemmelige tjenestenes virksomhet.

Først da Høyre trodde de selv ble overvåket i et samarbeid mellom forsvarets etteretningstjeneste og Arbeiderpartiet, gikk de inn for granskning.

Lund-kommisjonen sier dette ikke har skjedd. Det er venstresida som har blitt overvåket. Dette har Høyre alltid støttet, og i de periodene de har sittet i regjering vært direkte ansvarlig for.

Journalist Olav Versto skriver i VG:
"De borgerlige understøttet kommunistjakten med liv og lyst. De visste at det bare var AP som kunne gjennomføre kampen mot kommunistene og vinne."

Det er riktig. Arbeiderpartiet hadde tatt mål av seg til å administrere kapitalismen. De sørget for best mulig betingelser for norske kapitalister på alle måter. Også ved å overvåke og forfølge venstresida, særlig i fagbevegelsen.

Venstresida var ikke farlig fordi den spionerte til fordel for Sovjet, eller forberedte terror i Norge. Den måtte bekjempes fordi en uavhengig, sterk og kampvillig venstreside i arbeiderbevegelsen ville slåss for sine interesser, på tvers av både Arbeiderpartiet og sjefene.

- Takk for innsatsen

Grunnen til den voldsomme forfølgelsen av kommunistene etter krigen, var at de hadde stor oppslutning.

Det samme skjedde over hele Vest-Europa, enten regjeringen var sosialdemokratisk eller borgerlig.

Tilsvarende faller den voldsomme interessen overvåkningspolititet viste for SF/SV og AKP/RV i stor grad sammen med oppblomstringa av venstresida og arbeiderkamp fra 1968 og utover.

Dette har selvfølgelig alltid hatt Høyres støtte. Som vanlig er det bare Carl I. Hagen som tør si det høyresida egentlig mener.

Hans hilsen til Haakon Lie etter at Lund-kommisjonen ble lagt fram var: "Takk for innsatsen".

Åpne arkivene!

Kravet om at de som er overvåket skal få se sin egen mappe får brei støtte. SV, Senterpartiet, Venstre, RV og AUF-leder Trond Giske går inn for dette.

Dette burde være en selvfølge. Etter at det øst-tyske hemmelige politiet Stasi ble knust av massedemonstrasjoner ble arkivene åpnet.

Nå er det norske Stasi offisielt avslørt. Ofrene deres må få full innsynsrett.

En av hundre registrert

Mellom 1950 og 1980 ble 50 000 personer ført inn i de hemmelige tjenestenes registere. Det er omlag 1% av alle som levde i denne perioden. Det hører med til historien at POT (Politiets Overvåkningstjeneste) ikke har konsesjon fra Datatilsynet. Selve registeret er i seg sjøl ulovlig.

Opplysninger fra dette registeret har blitt gitt videre til andre lands etterretning. Utfra rapporten må man regne med at det israelske Mossad har fått lister over folk som støtter palestinerne.

Opplysninger om kommunister har rutinemessig blitt videreformidlet til CIA. Den amerikanske ambassaden har hatt adgang til å sjekke alle visumsøknader mot POTs registre.

POT registrerte til og med barn av radikale foreldre. Å bestille en bok fra Oktober forlag, eller gå med et jakkemerke mot Vietnamkrigen var nok til å havne i registrene.

Brukte skoleelever

Det skulle ikke så mye mer til for å bli aktivt overvåket. Rapporten beskriver et tilfelle der en mann fra en "kommunistisk familie" ble vurdert av POT. Han var selv ikke i det hele tatt politisk aktiv, men POT mente han var "kommunistisk disponert", og overvåket ham.

Blant de mest motbydelige tingene rapporten beskriver er POTs bruk av skoleelever til å angi radikale kamerater.

Overvåkinga og forfølgelsen av folk på venstresida har ødelagt for mange. Utallige fagforeningsaktivister har fått yrkesforbud.

Ved gruvene i Sydvaranger hadde en av de ansatte som en fast del av arbeidet sitt å sile ut jobbsøkere som stod på lister de fikk fra POT. Politimennene fikk billige billån som takk for hjelpa.

En sykepleier som satt i en streikekomite i 1972 ble skygget fra morgen til kveld i ti dager.

Hvem overvåker de nå?

Lund-kommisjonen sier lite om hva de hemmelige tjenestene driver med i dag.

15 000 er for tiden registrert, omtrent halvparten av dem på politisk grunnlag.

Det er all grunn til å tro at overvåkinga av venstresida fortsetter, om enn i et noe mindre omfang enn i 50-, 60- og 70-åra.

Det er også mye som tyder på at innvandrermiljøer og antirasister er spesielt i fokus.

Antagelig samarbeider norsk etterretning med andre hemmelige tjenester om å kartlegge politisk virksomhet blant flyktninger og andre i Norge.

Hva er det vi ikke får vite?

Det er ingen grunn til å tro at hele sannheten om de hemmelige tjenestene har kommet fram med Lund-kommisjonen.

Selv om kommisjonen har hatt adgang til de aller fleste kilder, kan det finnes mye stoff som aldri har blitt skrevet ned, eller der arkiver har blitt ødelagt eller forfalsket.

Det finnes ingen garanti for at de kommisjonen har intervjuet har fortalt alt de vet, eller at alt de har fortalt er sant.

Like viktig er Stortingets begrensninger i kommisjonens mandat.

Kommisjonen fikk i oppdrag å undersøke ulovlig overvåking. Den konkluderer selv med at det var riktig å overvåke venstresidas organisasjoner i de periodene de var sterke.

Men at en del overvåkning har vært lovlig, betyr ikke at den kan forsvares.

Denne begrensningen i mandatet betyr at svært mye av overvåkinga av venstresida ikke er med.

Dersom det kom i konflikt med hensynet til Norges forhold til andre lands hemmelige tjenester, skulle hensynet til norsk lov underordnes. Det betyr at kommisjonen fikk beskjed om ikke å avsløre ulovligheter der f.eks. CIA har vært innblandet.

Det er hevet over enhver tvil at samarbeidet med særlig CIA og Mossad har vært svært tett og omfattende. Det er derfor sannsynlig at mye fortsatt er skjult, også etter Lund-kommisjonen.

Historien er ingen unnskyldning

Fra lenge før Lund-rapporten ble offentliggjort, har særlig Arbeiderpartiet forsøkt å bortforklare innholdet.

Spesielt Thorbjørn Jagland har brukt mye tid på å påstå at Haakon Lie og de andre ansavarlige for forfølgelsen av kommunistene etter krigen egentlig var demokrater som kjempet en rettferdig og nødvendig kamp mot grusomme antidemokrater.

Ingen trussel fra Sovjet

"Metodene var gale, men vi må se dem i lys av den historiske situasjonen" er gjennomgangstemaet.

Den historiske situasjonen ifølge Jagland og co. er at Norge sto overfor trusler om kupp fra kommunistene og militære aksjoner fra Sovjet.

Dette er tull. Etter 2. verdenskrig ble seierherrene enige om å dele Europa i to "interessesfærer" - Øst- og Vestblokken.

Dette er den såkalte Jaltaavtalen. Både Haakon Lie, Einar Gerhardsen og alle de andre lederne kjente til og gikk inn for denne avtalen.

Kommunistjakt under krigen

Når kommunistene, støttet av Sovjet, tok makta i Tsjekkoslovakia og Ungarn, var dette på forhånd godkjent av Vestblokken, akkurat som britenes massakre av den venstreorienterte greske motstandsbevegelsen i 1945, var godkjent av Østblokken.

Gerhardsen og Lie var ikke redde for noen sovjetisk maktovertagelse, men for at kommunistene skulle få oppslutning, særlig i fagbevegelsen.

Derfor begynte jakten på kommunistene lenge før kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948. I 1942, mens Norge var alliert med Sovjet, skrev justisminister Terje Wold om kommunister i motstandsbevegelsen at man måtte sørge for at

"Ilojale aktivister (...) ikke får adgang til å gjøre ugagn (...) hvis ikke annet hjelper [må de] uskadeliggjøres."

Lie, Gerhardsen og Jagland rettferdiggjør kampen mot kommunistene med redselen for at de skulle omskape Norge til en politistat.

Sannheten er at de brukte nettopp politistatens metoder for å bekjempe sine politiske motstandere.

Som SV-veteranen Finn Gustavsen sier det: Det er ingen prinsipiell forskjell på våre fremtrende politikere og lederne for regimene i Øst-Europa.

- Målet var å lamme venstresida

Tim Robinson

- DET er viktig at de som har vært utsatt for overvåkinga ikke gjøre det til et personlig spørsmål. Vi trenger en politisk diskusjon om hele dette svineriet, med det mål å hindre at det gjentar seg.

Det sier Georg Ovesen, som meldte seg inn i kommunistpartiet som 16-åring i 1956, og var medlem fram til 80-tallet.

- Jeg har hele tida visst at deler av arbeiderbevegelsen var innblanda i overvåkinga, men jeg har ikke forestilt meg at det stakk så djupt og så bredt som rapporten viser.

Georg Ovesen mener at den kalde krigen var et påskudd for overvåking av venstresida.

- Målet var å lamme alle sunne venstrekrefter i arbeiderbevegelsen. At de lyktes er det ingen tvil om, ellers hadde vi sett mye mer motstand mot høyredreininga i sosialdemokratiet.

- Det var ikke bare kommunister og venstresosialister som var utsatt, også langt inn i Arbeiderpartiet ble aktivister overvåka.

Solheim

Ovesen er nå medlem i Sosialistisk Venstreparti. Han er misfornøyd med partileder Erik Solheims respons på Lund-kommisjonen. Solheim har sagt at det var greit å overvåke kommunister.

- Det gir en vond smak om jeg har forstått Solheim riktig. Jeg forstår ikke at lederen for et sosialistisk parti kan erklære seg som antikommunist, (slik Solheim tidligere har gjort).

Overvåking av lovlige organisasjoner og partier må stride imot folks overbevisning uansett om de er kommunister, sosialdemokrater eller borgerlige demokrater, sier Georg Ovesen.