politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 10-1996 /

Pariserkommunen 1871

Da arbeiderne tok makta for første gang

Av Hassan Mahamdallie

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 10-1996, 21. mai 1996 (nr.17)
utgitt av Internasjonale Sosialister

Pariserkommunen er en av de store hendelsene i historien som vi ikke får lære om på skolen.

I tre måneder i 1871 beviste arbeidere - for første gang i historien - at de kunne organisere et helt samfunn. Men det ble et kortlivet eksperiment. Etter 72 dager knuste den franske herskerklassen opprøret brutalt.

Arbeiderne i Paris hadde lidd i 20 år under det undertrykkende regimet til keiser Napoleon den tredje; nevøen til Napoleon Bonaparte.

Førstnevnte førte Frankrike inn i krig med Tyskland i 1870. Innen en måned var den franske hæren knust, og Napoleon ble tatt til fange. Dette innledet regimets tilintetgjørelse. Arbeiderne reiste seg i opprør og erklærte en ny republikk.

Men det gamle regimet ble erstattet av en regjering utgått fra de rike. Den var ledet av en mann ved navn Thiers, som sto i spissen for Nasjonalforsamlingen.

Folket led under fattigdom, sult og konstant bombardement, mens den seirende tyske hæren beleiret Paris fra september 1870 til januar 1871. Den franske regjeringen ble tvunget til å væpne arbeiderne og organisere dem i Nasjonalgarden.

Arbeiderne slår tilbake

Beleiringen radikaliserte arbeiderne. Et øyenvitne, journalisten Lissagaray, skrev: "Mot slutten av desember begynte manglene å åpne folks øyne.

28. januar 1871, etter 131 dager, overga Paris´ regjering seg til tyskerne. De rike flyktet til sine landsteder og overlot arbeiderne til sin egen skjebne. Regjeringen fryktet revolusjon mer enn den tyske armeen. En måned seinere laget regjeringsoverhodet Thiers en fredsavtale med tyskerne.

Han gjorde et mislykket forsøk på å avvæpne de parisiske arbeiderne, fra sitt gjemmested Versailles. Han sendte tropper for å ta kanoner laget og betalt av arbeiderne - men glemte å sende hester for å trekke kanonene bort.

Arbeiderklassekvinner, sammen med Nasjonalgarden, omringet troppene og tok fra dem våpnene. Nasjonalgarden, som i hovedsak besto av arbeidere, tok kontroll over byen. Tre dager etter ble det holdt valg til Rådet, og 26. mars 1871 ble Pariserkommunen født.

Staten må knuses

Den revolusjonære Karl Marx, som fulgte kommunen fra sitt eksil i London, så straks kommunens betydning.

I sin pamflett Borgerkrigen i Frankrike, som ble fullført idet Pariserkommunen falt, hilste han den som "en arbeiderklasseregjering".

Demokrati er et narrespill i det kapitalistiske samfunn. Flertallet av folket har liten makt. Vi har kanskje anledning til å sette et kryss på et papir med noen års mellomrom. Men de virkelige bestemmelsene om hvordan samfunnet blir drevet er fullstendig utenfor vår kontroll.

Statsapparatet - som politiet, lovsystemet og militæret - eksisterer hovedsaklig for å beskytte de rikes profitt.

Virkelig demokrati

Marx sluttet av erfaringen fra Pariserkommunen at den gamle staten ikke bare kan tas over og brukes av arbeiderklassen. Staten må tilintetgjøres og nye organisasjoner skapes i stedet.

Delegatene som ble valgt i Kommunen var under direkte kontroll av de som hadde valgt dem. Hvis arbeiderne var misfornøyd med sine representanter, kunne de kalle dem tilbake og velge nye. Alle kunne delta i beslutningene.

En av Kommunens første tiltak var å oppløse den stående hæren, et instrument til undertrykkelse og imperialistisk krigføring. Kommunen fjernet det forhatte "moralpolitiet", som ble brukt til å patruljere og skremme i arbeiderdistrikter.

Den gjorde utdannelse - som til da hadde vært forbeholdt de priviligerte - tilgjengelig for alle. Bøker og papir ble gratis. Lærere fikk forbud mot å ta betaling av sine elever.

Kommunen skapte en sentral for offentlig omsorg som skulle sikre innbyggernes behov, som helsestell.

Kirken ble skilt fra staten. Religion var nå en privatsak. Dommere og andre embetsmenn ble stilt til ansvar og måtte velges.

Alle skulle få arbeiderlønninger, ingen mer. Som Marx observerte: "Fra medlemmene av kommunens styre og nedover måtte alle offentlige tjenester gjøres for arbeiderlønninger."

Arbeidslivet ble omformet. Arbeiderne organiserte seg i demokratiske fabrikkråd, bestemte sitt eget lønnsnivå og hva som trengte å bli produsert. Thiers og herskerklassen raste. Thiers kalte kommunardenes sentralkomite for "en håndfull kriminelle", og befolkningen i Paris for "den råtne masse".

Men Paris opplevde en ny form for fred, tross den tyske beleirngen og angrepene fra Thiers´ tropper fra Versailles. Arbeiderne brente straks giljotinen. Hele atmosfæren i byen hadde forandret seg.

Som Marx sa: "Det var fantastiske forandringer som Kommunen hadde brakt Paris! ... Paris var ikke lenger møtested for britiske godseiere, irske embetsmenn på reise, amerikanske slaveeiere og mistenkelige menn... Ingen flere på likhuset, ingen flere nattlige innbrudd, så å si ingen ran; faktisk var gatene i Paris sikre, og det uten noe slags politi."

Herskernes hevn

Kommunen var en fantastisk bragd. Men den gjorde også feil. Uenigheter og forvirring lammet dens videre utvikling.

Kanskje var den største feilen at kommunardene unnlot å gå til militær offensiv mot Versailles-regjeringen. Dette gjorde det mulig for Thiers sine tropper å blokkere Paris i slutten av april 1871, og innta byen.

Kommunardene bygde barrikader i gatene og kjempet tappert. Men 28. mai var det over. Så fulgte en orgie av herskerklassens vold, under dekke av å "gjenopprette ro og orden". Herskerklassen slaktet 30 000 menn, kvinner og barn i løpet av én uke. Tusener ble stilt opp mot vegger og massakrert.

Som Lissaragay forteller: "Der var så mange ofre at de overtrøtte soldatene måtte hvile våpnene mot ofrene. Veggene var dekket med hjerner, og bødlene vasset gjennom dammer av blod."

Borgerskapet kom tilbake: "Elegante og glade kvinner, som på lystreise, gikk på spasertur dit likene var for å glede seg over synet av de tapre døde, og med enden av sine parasoller løftet de opp kledene som dekket dem."

Herskerklassen gjenreiste ro og orden. Det første eksperimentet på arbeiderselvstyre hadde lidd nederlag.

Men noen få tiår seinere, i 1917, dro revolusjonære i Russland lærdommen av Pariserkommunen, da de gjennomførte den første vellykkede arbeiderrevolusjon i historien.