politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 09-1996 /

Blodig Halvor:

Hva skal vi med avlegse fridager?

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 09-1996, 7. mai 1996 (nr.16)
utgitt av Internasjonale Sosialister

JEG har tidligere tatt opp problemet med disse fridagene som hvert år i mai måned rammer vår konkurranseevne.

For tre år siden sa Kaci Kullman Five, Høyre-lederen som folk visste navnet på, at første mai burde avskaffes.

I år har Kaci fått støtte fra flere hold. At fagforeninga Handel og Kontor i "arbeiderbyen" Røros mener at det ikke lenge finnes grunnlag for et første mai-tog kvalifiserte til store nyhetsinnslag.

Disse ble fulgt opp med intervjuer med hagesenter-eiere som beklaget at de måtte holde åpent på denne tradisjonsrike fridagen som hadde mistet sin betydning.

Meldinga var at første mai er avlegs. Tradisjon får være tradisjon, nå er verden anderledes. Det er ikke som i gamle dager. Ingen gidder å gå i tog for verdier som våre besteforeldre hadde, men som dagens ungdom ikke bryr seg med.

Men, vi må spørre oss, hva med de andre fridagene i mai?

Den første, Kristi Himmelfartsdag den 16., har vi ingen problemer med. Dagen handler om feiringa av en snekker, som etter å ha nekta å delta sammen med kollegene i en boikott av de romerske okkupantene, kom på kant med okkupantene og ble henretta.

Vi får fri på himmelspretten for å markere at liket etter denne snekkeren gjorde mye rart før det føyk opp i skyene.

Dette skjedde for bare totusen år siden og det er lite som opptar dagens 17-åringer mer.

Heller ikke pinsa, (fri på 27. mai i år), kan vi ha noen innvendinger imot.

Tross alt, okkupantene dreper fremdeles både snekkere, sjukepleiere og barn i Palestina. Men ingen av dem kommer til å komme tilbake for å holde foredrag og fortelle kompisene sine hva de skal gjøre videre.

Pinsa er åpenbart noe vi bør ta være på. Og noe ganske annet enn dette gammeldagse tullet med røde faner og slikt.

Men det er den fjerde fridagen i mai som byr på problemer.

Verdensmarkedet

Den norske regjeringa forklarer at arbeidsløsheten i Norge ikke har noe med den norske regjeringa å gjøre. Det er det internasjonale verdensmarkedet som bestemmer om Norge skal bruke oljemilliardene eller ei. En bitteliten nasjonalstat har ingenting den skulle ha sagt.

Norske toppsjefer MÅ ha seks millioner i året, ellers kan de finne på å forlate oss og bli amerikanske eller tyske toppsjefer istedenfor.

Markedets makt forsterkes av den nye teknologien. Tenårige hackere med adgang til Internett har forlengst tatt over styringen av store deler av verden.

Politikerne kan bare håpe at de får være med på en FN-middag i ny og ne, ellers er de maktesløse.

Det viser seg at nasjonen, når alt kommer til alt, egentlig ikke finnes lenger i det hele tatt.

I alle fall ikke som i gamle dager.

Hva kan det komme av da, at jeg aldri har sett et eneste nyhetsinnslag om hvordan 17. mai er blitt avlegs, hører fortida til, og bør avskaffes straks?