politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 08-1996 /

Kommentar

Frihet, likhet, og regnskap

Andreas Ytterstad

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 08-1996, 23.april 1996 (nr.15)
utgitt av Internasjonale Sosialister

"Vi holder disse sannheter for å være selvsagte, at alle mennesker er skapt like, at de er forsynt av sin skaper med visse ukrenkelige rettigheter, at blant disse er liv, frihet og søken etter lykke."
Disse berømte linjene er hentet fra borgerskapets kjæreste sitatkammer; den amerikanske uavhengighetserklæringen.

Det er derfor ikke rart at mange reagerer på at dagens høyrefolk har byttet bort "brorskapet" fra den franske revolusjon med et "innvandrerregnskap". Redaktør i Arbeiderbladet, Steinar Hansson har erklært humanismen i Høyre for død. Ved å sette en prislapp på innvandrere er "bare kremmerånden igjen i Høyre."

Likevel forsøker liberalistene tappert å forsvare sin humanisme. Fritz Huitfeldt forsikret TV2 om at han personlig har vært med i styret i samskipnaden med folk fra hele verden. Jo Benkow har for husfredens skyld sagt at innvandrerregnskapet kan være nyttig for å "avlive mytene om innvandring".

Steinar Hansson har utvilsomt rett når han sier humanismen er borte hos Høyre. Men hvor overraskende og nytt er nå det da?

Thomas Jefferson, Amerikas første uavhengige president, var foruten frihetsforkjemper slaveeier på si´. Og apropos innvandrere; Her er Aftenposten på lederplass om russiske jøder sommeren 1924;"..racen formerer seg sterkt, ikke bare ved knopskyting. De norske borgerlige autoriteter bør gi stadige oplysninger om antallet.." Vi kan bare gå ut fra at hensikten var å "avlive mytene om innvandring."

At liberalister svikter sine idealer er intet nytt. Hvorfor de gjør det sier en god del om det samfunnet vi lever i.

Borgerlige idealer før den franske revolusjon i 1789 var revolusjonære. Deres rop om frihet førte folk fra alle samfunnsklasser ut i gatene. Men fra begynnelsen av lå det en begrensning i liberalernes revolusjonsvilje.

Robespierre

Maximilien Robespierre, en av de radikale lederne av den franske revolusjon, ble henrettet av borgerskapet fordi han "trodde på alt han sa". "Frihet" måtte nemlig ikke tøyes så langt at det kunne true borgerskapets private eiendomsrett.

Etter at borgerskapet kom til makta måtte innholdet i idealene forandres. Revolusjonsidealene annerkjente menneskets prinsipielle rettigheter. Karl Marx mente borgerskapet trengte slike idealer for å kunne framstå "ikke som en klasse, men som representant for samfunnet i sin helhet."

Men en herskerklasse trenger samtidig mer "anvendelige" ideer.

Liberalistene lærte seg derfor fort å bruke ideer som kunne "splitte og herske". Dengang som nå gjorde de det ved å utpeke syndebukker.

At Høyre nå er villig til å styre på et rasistisk grunnlag for å få gjennomført sine privatiseringer, røper derfor noe mer generelt om liberalistene; all verdens menneskerettighetserklæringer og humanistiske festtaler er underlagt behovet for å opprettholde et klassesamfunn der et lite mindretall sitter på rikdommen.

Steinar Hansson spør dagens høyrefolk om de hadde tort å se den gamle høyrekjempen og humanisten C.J. Hambro i øynene. Selvfølgelig tør de det. Høyrefolk den gang som nå vet å skille mellom liv og lære.

Med innvandrerregnskapet er det Høyres sminke, ikke Høyres sjel som har gått tapt. Høyres sjel har alltid vært pill råtten.