politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 08-1996 /

Øyebvitne i Kairo:

Hyklersk krig mot "arabisk terror"

Ole Reinert Omvik

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 08-1996, 23.april 1996 (nr.15)
utgitt av Internasjonale Sosialister

Da statssekretær Jan Egeland snakket om Oslo-avtalen og menneskerettigheter i Palestina på et Amnesty-seminar for noen måneder siden, satt man igjen med en følelse av at det fredselskende norske folk og Oslos diplomatiske byråkrater endelig hadde satt en stopper for snart 50 års krigføring i Midtøsten.

Oslo-avtalen ble hyppig nevnt som den eneste foreløpige løsningen på problemene i området, og Egeland la aldri skjul på at Norge hadde vært en viktig drivkraft i fredsarbeidet.

Denne holdningen har også blitt en gjenganger i norsk presse, med overskrifter som "Norge, en verdensmester i fred" og "Endelig kom Oslo-avtalen".

Det norske folk ble forført av egen internasjonal fortreffelighet, og oppfattet angrep på gjennomføringen av Oslo-avtalen i form av selvmordsbomber i Israel som direkte angrep på norsk suverenitet.

Ondets rot

I mars hadde 29 statsledere, deriblant Gro Harlem Brundtland, toppmøte i Egypt om kampen mot terrorisme.

Men spørsmålet om hvorfor enkelte desperate palestinere går så langt at de tar sitt eget og titalls andre liv, ble skjøvet til side.

Den gamle metoden om at problemene skal tas ved roten, var helt fraværende.

Kanskje årsakene er for kompromitterende for hele prosessen som i vestlige medier kalles "fredsprosessen", men som i stadig flere miljøer her i Egypt går under betegnelsen "Israel-prosessen".

Israels terror

Den fremtredende arabiske tenkeren Edward Said, mest kjent for sin kritikk av "orientalismen", minner i en artikkel i den egyptiske avisen Al-Ahram om at det var israelere som i sin tid introduserte terrorisme mot sivile i Midt-Østen.

Gjennom deres erobringer ble palestinerne sparket ut av sitt eget land, og plassert som statsløse flyktninger enten utenfor eller i de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza.

Ved siden av disse områdene okkuperer Israel fremdeles libanesiske og syriske landområder i strid med internasjonal lov. Said hevder at Israel "stod frem på toppmøtet sammen med USA, innehaver av etterkrigstidens største militære rulleblad, og forfektet moralske prinsipper om å lære å leve i fred med hverandre, uten at forsamlingen tok til motmæle.

Selv Boris Jeltsin, med titusentalls terrordrap på muslimske tsjetsjenere på samvittigheten, nikket samtykkende til de to statsledernes moralprekener."

Advarsel

Edward Saids artikkel, som er trykket i en av de største arabiske avisene, er klart myntet på arabere som han mener må våkne opp og se hvilket vestlig komplott den arabiske verden er i ferd med å kjøpe.

Toppmøtet i Egypt, hvor 13 av de tilsammen 29 statslederne var fra den arabiske verden, rettet hele sin oppmerksomhet mot arabiske terrorister, og da spesielt mot den palestinske organisasjonen

Hamas. Samtlige arabiske ledere som var tilstede fordømte terrorhandlingene i samme ordelag som sine vestlige kolleger.

Said advarer mot denne naive holdningen, og understreker at araberledernes alliansepartnere har flere hundreårs erfaring med imperialistisk taktikk og vet hvordan de skal spille på pipen for å få sine "kolleger" til å danse.

Said mener denne taktikken går ut på "først å fjerne minnene fra fortiden, deretter gi dem mulighet til å velge mellom å bli en alliert med USA eller stå utenfor, strippet for alt unntatt terrorist-fundamentalist-stemplet, som igjen kan føre til boikott og i verste fall utslettelse."

Syria

Syria var riktignok blant de få arabiske landene som sa nei takk til Clintons toppmøteinvitasjon, med den begrunnelse at møtet i Egypt var iscenesatt av USA og Israel for å få internasjonal hjelp til å bekjempe arabisk motstandskamp. Syria er, sammen med Iran, Libya,

Sudan og Irak, på den velkjente listen i Washington over stater som sponser terrorisme.

Men regimet i Damaskus har foreløpig ikke latt seg presse til å fjerne en rekke palestinske geriljagrupper med kontor i Syria, som opponerer mot Oslo-avtalen og den pågående fredsprosessen.

USA på sin side har heller ikke kunnet presse Syria for hardt, på grunn av landets nøkkelrolle i fredspuslespillet i området.

Syria har offisielt vært i krig med Israel siden 1948, og har fremdeles krav på å få returnert den strategiske Golanhøyden, som ble okkupert av Israel under seksdagerskrigen i 1967.

USA vet at dersom Syria settes under for hardt press for å fjerne palestinske militære grupper, kan president Hafez al-Assad trekke seg tilbake fra det gode selskap og opprettholde krigserklæringen mot Israel inntil videre.

Men mange kritikere hevder at terrortoppmøtet med et såpass stort antall arabiske statsledere, viser at det går mot mer normaliserte forhold til Israel, noe som igjen presser Syria enda lenger inn i ensomheten.