politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 07-1996 /

Gasskraft: Svada dekker profittjag

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 07-1996, 2. april 1996 (nr.14)
utgitt av Internasjonale Sosialister

Regjeringa vil bygge to gasskraftverk fordi de vil øke profittene og prestisjen til statsbedriftene Hydro og Statoil.

Det er sannheten bak snakket til Jens Stoltenberg og Thorbjørn Berntsen. De sier at Norge må ta på seg litt mer forurensing for å bidra til et bedre miljø i andre land.

Men det er nettopp konkurransen i verdensmarkedet som gjør at "foregangslandet" Norge ikke er i nærheten av å møte de beskjedne målsettinger for reduksjon av karbondioksyd (CO2)-utslipp.

Åtte land har undertegna en ny erklæring om at de skal redusere utslippene med 20% innen 2005. Norge har ikke undertegna.

Til tross for det har regjeringa lagt opp til at gasskraftverkene skal unntas fra CO2 avgiften. Etter å ha firedobla oljeproduksjonen siden 1983 ser regjeringa på gass som en ny inntektskilde i lang tid framover.

Derfor er det ikke bare fortjenesten på salget av elektrisitet, men kompetanse og prestisje i kraftverk Statoil og Hydro er ute etter.

Da vil de stå bedre rusta til å fortsette norsk kapital sin offensiv ute i verden, og konkurrere i et marked dominert av store multinasjonale konserner.

Dette markedet tar ingen hensyn til menneskelige behov.

Om det virkelig var slik at norsk gass skulle medføre nedlegging av atomkraftverk og erstatte kullkraft, hadde vi vært for det.

I allfall om arbeiderne i disse industriene fikk andre jobber. Det er utopisk å tro noe sånt skal skje.

Ingen av landa som skal kjøpe den norske gassen har forplikta seg til en slik nedbygging av annen, mer skadelige kraftproduksjon.

I Sverige kunne man produsere mer enn nok til å erstatta landets kjernekraft gjennom bioenergi, dersom det fantes vilje til det.

I England har man brukt milliarder på å legge ned kullgruvene mens de livsfarlige atomkraftverkene utbygges.

Regjeringa får støtte fra LO-toppene med den begrunnelse at gasskraft vil skape arbeidsplasser.

Men man kunne skapt flere jobber ved å forbedre kraftnettet som allerede er der og utvikle ny ren energiproduksjon.

Det er imidlertid ikke i interessene til selskaper som Hydro og Statoil å satse på alternative energikilder som sol og vindkraft.

De vil mye heller styrke seg overfor leverandører av vannkraft slik at de både lager, kjøper, selger og bestemmer prisen på energien sjøl.

Sosialister er verken imot industriproduksjon, olje eller gassutvinning. Alle disse ville ha en plass i en verden som var organisert etter menneskenes behov.

Når folk som har fortalt oss i ti år at vi må bedre konkurranseevnen, plutselig later som om de er så opptatt av å hjelpe andre land, er det behovene til Statoil of Hydro som ligger bak.

Behovene deres er for større profitter og mer makt i konkurransen med andre hensynsløse storbedrifter. Derfor sier vi nei til gasskraftutbygginga.