politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 07-1996 /

Nederlag for verdens største

Helge Ryggvik

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 07-1996, 2. april 1996 (nr.14)
utgitt av Internasjonale Sosialister

"Det amerikanske folk holder pusten...." Det var Clintons arbeidsminister, Robert Reich, som uttalte dette nylig. Arbeiderne i verdens største bilselskap hadde gått til streik. Det startet den 5. mars da 2 700 arbeidere ved General Motors (GM) bremsefabrikk i Dayton, Ohio samlet skulka jobben. Sjefene planla å sette produksjonen av bremsedeler ut til en annen leverandør.

Lønnsnivået hos denne leverandøren lå på det halve av GM. Bare et fåtall av arbeiderne var organiserte. Vi kjenner melodien: Esbjerg, Televerket, NSB, Heger og General Motors, målsettingen er den samme. Faglige rettigheter bekjempes gjennom å sette produksjonen ut til bedrifter der rettighetene ikke gjelder.

Kontraktørvirksomhet og privatisering, heter det på norsk. I Storbritannia kalles det "contracting-out", i USA "outsourcing".

Som prisdirektør uttalte Egil Bakke i høst at fagbevegelsen bare måtte finne seg i denne utviklingen. Det var den moderne teknologi. Arbeiderne i United Auto Workers hadde en annen oppfatning.

De gikk streikevakt dag og natt. Streiken var solid. "Jeg ante ikke at vi var så sterke" uttalte en av de streikende. "Denne streiken er ikke noe problem", var den første meldingen fra sjefene i GM. Men allerede etter to dager måtte selskapet stanse produksjoner ved en fabrikk i Delaware og en i Canada.

For å redusere kostnader har GM innført det såkalte lean production prinsippet. Det vil si at lagre skal reduseres til det minimale og produksjonen til enhver tid skal tilpasses det bedriftens øvrige fabrikker trenger. (Sagt med andre ord, færre ansatte, hektisk tempo, overtid og deltidsarbeid). Nå ble GM plutselig rammet av sitt eget våpen.

175 000 permittert

Sjelden har en streik ved en forholdsvis liten fabrikk så raskt rammet et selskaps øvrige produksjonssystem. Etter en uke måtte GM permittere 120.000. Panikk rådet. Selskapet ga ordre om at eksport av GM-biler måtte stoppes. Det ville være for pinlig om butikkene var tomme for biler allerede etter 10 dager i streik.

Fem dager senere sto 26 av selskapets 29 produksjonslinjefabrikker. Det samme gjorde 16 fabrikker som produserte deler. 175.000 av selskapets 250.000 arbeidere var permittert. Ledelsen var nå tvunget i kne. Dagen etter var en avtale i havn.

Arbeiderne som opprinnelig var oppsagt fikk garantier om å beholde arbeidet fram til 2005. Betydelige beløp skal etterbetales. Ledelsen satte av over 40 millioner kroner for å finne løsninger på 600 klager i forbindelse med dårlig sikkerhet.

At det hele ble oppfattet som en seier for arbeiderne ble demonstert ved at 99% av arbeiderne stemte for avtalen, selv om GM ikke forpliktet seg til å unnlate nye "outsourcing"-prosjekter i framtiden.

Streiken ble knapt nevnt i norske aviser. Men den fikk enorm oppmerksomhet i USA. De store selskapene er utrolig upopulære. Samtidig som arbeidere blir sagt opp er overskuddene rekordstore. Sjefene bevilger seg enda større lønnstillegg. Hørt det før?

Akkurat som i Norge, i små og store bedrifter, føler folk press og usikkerhet som følge av arbeidsgivernes hektiske jag etter profitt.

Ingen ting kommer uten kamp. Men seiren over et av verdens største industriselskap i Dayton, er en seier for oss alle.