politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 06-1996 /

Asylsøkere i Norge:

Kasteballer i byråkratiet

Simen Tutvedt og Anne Kristin Furu

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 06-1996, 19. mars 1996 (nr.13)
utgitt av Internasjonale Sosialister

Tortur er ikke grunnlag for asyl

Utlendingsloven slår fast at "sterke menneskelige hensyn" skal tas med i vurderingen når myndighetene er i tvil om asylsøkere virkelig er forfulgt i sitt hjemland.

Men i et utvisningsvedtak sier Justisdepartementet akkurat det motsatte: "Forøvrig danner ikke mishandling og tortur i seg selv grunnlag for asyl (...)".

I tråd med dette ble en kvinne utvist, fordi mishandlingen ikke var "politisk fundert". Hun hadde blitt arrestert flere ganger og blitt mishandlet og voldtatt i fengslet.

Myndighetene bruker nå ethvert påskudd til å kaste asylsøkere og innvandrere ut av Norge.

Det er nesten umulig å bli trodd. For eksempel blir flyktninger avvist fordi de kommer med falske pass, selv om det er en åpenbar nødvendighet for politiske flyktninger. Står du i fare for å bli arrestert ellet myrdet av myndighetene, går du ikke til politiet for å søke om nytt pass.

Selv når de blir avslørt i å kaste ut folk ut fra gale opplysninger, er det ingen garanti for at Justisdepartementet omgjør vedtaket.

Gerd Fleischer i Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger forteller om en iransk kvinne som departementet vil kaste ut. Hele hennes familie er enten fengslet eller drept. Mannen hennes ble drept under forhør.

Utlendingsdirektoratet (UDI) trodde ikke på historien hennes fordi de påstod mannen er gravlagt på martyrkirkegården i Teheran, noe som er utenkelig hvis han var drept av politiet.

"Vi skaffet bilder av graven hans, som ligger i en vanlig kirkegård" sier Fleischer. Likevel vant ikke anken fram. "Justisdepartementet sa: ´Javel, vi tok feil, men vi tror likevel ikke kvinnen'. De blir avslørt, men sier likevel at kvinnen er lite troverdig. Det er Justisdepartementet som er lite troverdig."

Snikinnføring av utkastelser

Flere og flere utlendinger blir kastet ut av Norge som følge av brudd på utlendingsloven. Tallet har økt jevnt fra 58 i 1990 til 228 i fjor.

Dette skjer til tross for at det aldri er vedtatt av Stortinget. Det Stortinget har sagt, er at domfelte etter straffeloven uten norsk statsborgerskap skal kastes ut etter endt soning. Det gjelder dermed ikke utlendingsloven, som er en forvaltningslov. Brudd på den fører ikke til strafferettslig reaksjon.

Gerd Fleischer kaller dette for en "snikinnføring av utkastelser". Bak tallene skjuler det seg en brutal og umenneskelig praksis. Mange barn blir fratatt far eller mor.

Måtte flytte til Chile

Fleischer forteller om et tilfelle. Etter å fått avslag på asylsøknad hadde en chilensk mann oppholdt seg ulovlig i Norge noen måneder i 1989, mens han søkte om familiegjenforening. Han ventet barn, og giftet seg senere med en norsk kvinne.

Ifjor ble mannen ble kastet ut for brudd på utlendingsloven. Sønnen på fire år sto i fare for å miste sin far, men han og moren flyttet til Chile. "Det er fint at Chile er så humant at de tas imot der," sier Fleischer.

I 1989 skrev Stortingets Justiskomite blant annet: "(...) man anser barns behov for regelmessig samvær med begge sine foreldre som fundamentalt og sterkt og at det derfor er svært viktig å sikre dette."

Barn gjøres foreldreløse

Likevel gjøres barn foreldreløse ved utkastelser. Flere utenlandske foreldre blir kastet ut fordi de ikke har råd til reiseutgiftene til "vanlig samværsrett" med sine barn, eller til og med fordi den andre foreldren boikotter samværet. Direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Arild Kierschow, sa til Aftenposten ifjor: "Selv om det er moren som boikotter samværet, er grunnlaget for oppholdstillatelse borte."

Myndighetene kaster også ut både barn og barnefamilier. Selv barn med foreldre i Norge er ikke trygge.

En 14 år gammel gutt, hvis mor har lovlig opphold i Norge, ble sendt ut helt alene fordi moren ikke har jobb. Bare rask reaksjon fra advokat fikk stoppet utkastelsen i Paris og brakt gutten tilbake.

Gjør alt for å kaste oss ut

Den 41-årige kvinnen Mable Eso Sosu fra Ghana og familien hennes står i fare for å bli kasta ut fra landet etter å ha vært her siden 1988.

Mable reagerer sterkt på myndighetenes hykleri: "På diverse arrangementer verden over oppmuntrer statsminister Brundtland særlig kvinner til å ta høyere utdanning, men i virkeligheten gjør myndighetene alt for å kaste oss ut av landet."

Mistenkeliggjort av UDI

Etter å ha hatt problemer med å få den ghanesiske utdanninga si godkjent, mista hun oppholdstillatelsen i 1993. Årsaken var at UDI så det som usikkert om hun kom til å forlate landet etter endt studium. Men Mable vil bare fullføre utdanniga si, før hun reiser tilbake til jobben hun forlot i Ghana. Hun har skriftlig bevis på at hun har arbeid som sykepleier i hjemlandet, men dette tror ikke myndighetene noe på.

Uansett om hun består sin siste eksamen eller ikke er avslaget på søknaden endelig og Mable må kanskje reise hjem til Ghana uten noen universitetsgrad.

"Jeg vil bare bli ferdig ved universitetet, det er ingen framtid for meg i Norge" sier Mable.

Lene Øverland som er internasjonalt ansvarlig i Norsk Studentunion i Bergen har god kjennskap til denne saken, og hun mener dette viser at Utlendingsdirektoratet opptrer rasistisk.:

"Hittil har vi forsøkt å påvirke myndighetene, men kanskje vil det også bli aktuelt med andre aksjonsformer."

Kaster ut mishandlede kvinner

25. mars 1987 sa justismininster Helen Bøsterud i Stortingets spørretime: "Ingen kvinne skal finne seg i å bli utnyttet av frykt for ikke å få bli i dette landet."

I 1993 ble utlendingsloven endret slik at kvinner som bryter ut av ekteskap på grunn av mishandling skal få oppholdstillatelse selv om betingelsene ellers ikke er fylt.

Måten UDI og Justisdepartementet omgår dette, er ved rett og slett å ikke tro på mishandlede kvinner. I 1995 fikk én av ialt elleve kvinner oppholdstillatelse etter ekteskapsbrudd på grunn av mishandling. I dette tilfellet har mannen nektet å uttale seg. I de andre ti sakene har ektemannen, og ikke kvinnen, blitt trodd.

En latinamerikansk kvinne søkte oppholdstillatelse på bakgrunn av grov fysisk og psykisk mishandling, voldtekter og trusler. Hun var blitt hentet av politiet og bragt til krisesenter, og kunne legge fram legeerklæring og vitneutsagn fra naboer og bekjente.

Slag er ikke mishandling

Hverken UDI eller Justisdepartementet mente det var "sannsynliggjort" at kvinnen var mishandlet. Kvinnen har saksøkt Justisdepartementet og krevd vedtaket omgjort. I sitt tilsvar skriver regjeringsadvokat Fanny Platou Amble blant annet: "I konfliktfylte ekteskap er det dessverre tidvis slik at partene går over fra verbale til fysiske virkemidler. Selv om kvinnen blir slått i en slik situasjon, er det ikke nøvendigvis ensbetydende med at kvinnen er blitt mishandlet."

Uansett hva du gjør er det feil ...

Ivan Saradjishvili fra Georgia kom til Norge for ett år siden. På tross av at han har jobb og studieplass ved Musikkhøyskolen, har UDI utvist ham.

Ivans bakgrunn i den politiske opposisjonen og medlemskap i en minoritetskirke, skapte problemer i Georgia. Han kom over en brosjyre om Norge med bilde av Geirangerfjorden og en tekst som gjorde det klart at at dette var et land som var vennlig innstilt til mennesker fra andre land.

Studenter må ha jobb

Dermed dro han til Norge og søkte politisk asyl. Han kom inn på Musikkhøyskolen, men myndighetene krevde at han måtte få seg arbeid for å være i landet.

Ivan fikk seg jobb som kirkeorganist i 60% stilling. Men det var ikke nok for myndighetene, han måtte ha full jobb for å overleve i Oslo, sa de. Menigheten sørget da for at Ivan fikk full stilling. Heller ikke det var nok.

Har du jobb kan du ikke studere

Nå ble det sagt at en som hadde jobb her i landet ikke kunne være student! I tillegg var det problematisk at han hadde søkt om politisk asyl.

UDI gjorde det klart at han burde dra hjem for å søke oppholdstillatelse derfra. Ivan satte seg på flyet til Moskva i november. Han tør ikke dra til Georgia av frykt for å bli tvangsutskrevet til militærtjeneste.

Etter fire måneders venting fikk han nylig avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Han fikk halvannen uke til å påklage vedtaket, men klagebehandlingen vil ta lang tid.

Studenter og lærere ved Musikkhøyskolen stiller seg bak Ivan.