politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 04-1996 /

Statoil ut av Nigeria!

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 04-1996, 20. februar 1996 (nr.11)
utgitt av Internasjonale Sosialister

I forrige nummer av Sosialistisk Arbeideravis skrev vi om myndighetenes planer om å utestenge nigerianske studenter fra norske universiteter. Utenriksdepartementet hevdet at det kun var priviligerte studenter utvalgt av militærregimet som fikk komme. Etter en storm av protester har de gått tilbake på det og sier de var feilinformert. De er noen hyklere. Om de ville ramme diktaturet i Nigeria kunne norske myndigheter trekke Statoil ut av landet. Men det ville koste penger.

Da forfatteren Ken Saro Wiwa og åtte andre miljø- og menneskerettighetsaktivister fra Ogonifolket ble henrettet i Lagos i høst, ble militærregimet fordømt over hele verden.

Til og med oljeselskapene som bidrar til å finansiere regimet følte seg nødt til å protestere. Statoil var taus.

Statoil forsøker å framstille seg som en snillere bedrift enn de store oljeselskapene som er veletablerte og forhatte i Nigeria.

De påstår at de tar langt mer hensyn til miljøet enn selskaper som Shell, som systematisk har undertrykt Ogonifolket.

Salgbare nordmenn

Det er tøv. Statoil er i allianse med British Petroleum, en av de store selskapene som har vært tilstede over hele kloden gjennom hele dette århundret.

BP eier to tredjedeler og Statoil en tredjedel av selskapet "Statoil - BP Alliance".

For bedrifter som BP er det gunstig å ha nordmennene med seg. Brundtlands stadig voksende rykte, Norges oppskrytte rolle som fredsmeglere og myten om det nøytrale, demokratiske Skandinavia, gjør det lettere for ledere i land som Nigeria å få aksept for sine prosjekter.

Aserbadjan

BP/Statoil investerer fem milliarder kroner i Aserbadjan, et annet potensielt krigsområde. Før noen har tatt ut en dråpe olje har det gått 400 millioner til å blidgjøre de lokale myndighetene.

Verken de lokale lederne eller de multinasjonale selskapene som Statoil bryr seg om menneskerettigheter, så lenge de kan suge til seg oljerikdommen.

U-hjelp til norske bedrifter

Da Statoil etablerte oljeletinga i Nigeria var det ikke Næringsdepartementet eller diplomater som åpnet dørene, men Bistandsdepartementet. Norsk u-hjelp brukes aktivt - ikke der det trengs, men der det kan tjener de store norske bedriftene.

Statoil bør trekke seg

Før han ble myrdet, sa Ken Saro Wiwa at en oljeboikott av Nigeria var nødvendig for å redde ogonifolket og skape demokrati i landet. Statoil er døvoverfor slike appeller.

Det er ikke oljearbeiderne. Både norske og britiske fagforeninger i Nordsjøen har krevd at selskapene skal trekke seg ut av Nigeria.

Myndighetene har sjøl bragt sanksjoner på banen ved sitt klønete og avskyelige angrep på nigerianske studenter.

Nå er tida inne til å kreve virkelige sanksjoner, og rive vekk Statoils maske underveis.

Vesten heller bensin på bålet

Nneka Okoye fra Nigeria studerer på Blindern. Hun sier til Sosialistisk Arbeideravis at det var all grunn for regjeringa til å gå tilbake på utestengningen av nigerianske studenter.

"De ble tatt på fersken med åpen løgn om opptak av studenter. De var ute etter å tilfredsstille egen samvittighet ved å angripe studenter, fordi de ikke reagerte da Ken Saro Wiwa ble henrettet. Men i Nigeria blir studenter kastet i fengsel.

Blindern-rektor Lucy Smith sier at universitetet skal være internasjonalt, men hun støttet departementets beslutning. Hun sier hun skal undersøke hvordan søknader fra studenter i Nigeria blir behandlet. Det kan bety flere avslag.

Jeg frykter at situasjonen kan bli verre for nigerianere i Norge. Vi må allerede rapportere til politiet hver sjette måned og fortelle dem hva vi har gjort. Så kan de bruke seks måneder på å finne ut om det er sant.

Det er dobbelmoral, man skryter av fredsprisen, men støtter militærregimet."

Nneka mener at norske selskap som Statoil og Aker, som er aktive i Nigeria, kunne hjelpe opposisjonen i landet hvis de ville. Hun tror ikke de kommer til å gjøre det.

"Hvis de ville gjøre noe mot militærregimet kunne de sagt at det må komme forbedringer i løpet av seks måneder, ellers vil vi trekke oss ut.

Hvis Statoil virkelig tok hensyn til miljøet kunne de lagt press på Shell. Men de skjuler seg bak ordene om at de følger hva de andre gjør. De snakker om at de er opptatt av menneskerettigheter, men det de gjør er å forsvare sine økonomiske interesser.

Oljeselskapene er viklet inn i avtaler med hverandre og med myndighetene som gjør det vanskelig for dem å være kritiske. Vestlige selskaper skaper enda mer kaos. De pumper olje inn i brennende ild."