01-1996 * 02-1996 * 03-1996 * 04-1996 * 05-1996 * 06-1996 * 07-1996 * 08-1996 * 09-1996 * 10-1996 * 13-1996

SAA 01-1996
* AIDS- De fattiges mareritt
* Krafta til å bryte alle grenser
* Streikene i Frankrike 1995-96
* Norge støtter Israel
* Vi jobber for mye og får for lite
* Når vi blir kasteballer
* Grunnplanet må presse (Leder januar 1996)
* Hvorfor vi trenger et revolusjonært parti
* Hvordan arbeiderne sylta et lite drittparti
SAA 02-1996
* For et ekte demokrati- - Babeuf og De Likes Sammensvergelse
* Vestens blodige krig motIrak i 1991
* Økologien er ikke konservativ
SAA 03-1996
* Vi trenger en felles strategi
* Hvorfor teori
* Komentar: Når Tyskland nyser
* Stå sammen
* "Vi er mange - Vi er sterke"
SAA 04-1996
* Nye angrep bak "90-åras abortdebatt"
* Bak fredsavtalene - Vi er fortsatt truet av Barbariet
* Tariffoppgjøret må bli på tvers av pampene
* Major sørger for fortsatt krig
* LO vil ha skattelette til de aller rikeste
* sosialisme og naturvitenskap: - Revolusjoner i naturen
* Rjukan midt i verden!
* Statoil ut av Nigeria!
SAA 05-1996
* Arbeidere i alle land...
* Reform 97 - Ungene betaler for politikernes udugelighet
* Ja til legalisering!
* Profittjag bak oljesølet
* Reform 97 - Kaos og overfylte skoler
* Stor motstand mot skolerasering
SAA 06-1996
* Forside tekst: Slå tilbake mot direktørene
* HVA VI MENER - 10% høyere lønn og forsvar av normalarbeidsdagen
* Asylsøkere i Norge: Kasteballer i byråkratiet
* Kan terror forandre verden?
* Narkotika - legalisering eller politiopprustning ?
* Militær oppbygging rundt Taiwan
* A.S Norge går så det suser
* Trenger vi vaksiner?
SAA 07-1996
* Løgnene bak skandalen
* Nederlag for verdens største
* Gasskraft: Svada dekker profittjag
* Lock-outen 1986 - da borgerskapet gikk på trynet
SAA 08-1996
* Solidaritet!
* Hotell og restaurant streiken: Full seier mulig
* Øyebvitne i Kairo
* Frihet, likhet, og regnskap
* Hvordan kapitalismen gjør oss syke
* Hvordan få flertall for sosialisme?
SAA 09-1996
* Blodig Halvor: Hva skal vi med avlegse fridager?
* En seier for demokratiet
* Vi kan vinne mye mer!
* Fyrstikkpikene i 1889 - Den første kvinnestreiken
* Filmen om Hamsun altfor sympatisk
* Kan vi si farvel til moderasjonslinja?
* Nei til fritt skolevalg
* Solidaritet er noe å feire
* Like som to dråper vann
* Vi kan vinne mye mer!
SAA 10-1996
* Pariserkommunen 1871
* Klasseinteresser bak overvåkinga
* Lund-rapporten om den udemokratiske staten
* Fagbeskyttelse og sjåvinisme
* nazistiske pistolmenn
* Opprør mot moderasjon
* Slåss for lønna
SAA 13-1996
* Sannheten og løgnene bak Norges "barmhjertighet"
* Journalister og antirasister flagger ut
* - Opp alle jordas homofile
* Flyktningepolitikkens egentlige pris
* - Hvorfor må vi reise tilbake til India?
* Ken Saro-Wiwas testament
* Kina og Norge enige om vold, penger og makt
* Kompromiss eller kamp?
* Pøbelen i norsk historie
* Stopp utkastelsene - amnesti for alle
* Frustrasjon rår i Sør-Afrika
* Forsvar streikeretten

Rjukan midt i verden!

Helge Ryggvik

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 04-1996, 20. februar 1996 (nr.11)
utgitt av Internasjonale Sosialister

"Revolusjon? Nei, det er helt meningsløst i Norge. Med Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon kan vi jo gradvis ved hjelp av statlige inngrep reformere oss fram til sosialismen". Omtrent sånn hørtes det ut hvis du forsøkte å diskutere veien til sosialismen med en sosialdemokrat for 20 år siden.

Forsøk det samme i dag, og du vil få følgende svar; "Revolusjon, sosialisme? Umulig! Staten er maktesløs overfor den globale kapitalismen. Hvis du innfører for stramme restriksjoner overfor kapitalistene flytter de bare til utlandet. Da er du maktesløs." "Globalisering" - sosialdemokrater i maktposisjon i dag elsker det ordet ­ som unnskyldning for egentlig ikke å gjøre noe som helst, ­ annet enn å sitte i maktposisjon.

Det er riktig at verden er mer internasjonalisert i dag enn den var for bare 20 år siden. Det er mulig for en kapitalist bare ved å trykke på en knapp å flytte finanskapital fra en del av kloden til en annen. Men samtidig er det, og det har alltid vært, langt vanskeligere for kapitalister å flytte fabrikker, gruver, oljerigger, havner, kontorbygg osv. Det er her vår mulighet ligger.

Mange norske bedrifter er i de siste årene blitt kjøpt opp og flyttet til utlandet. Arbeiderne har gjennomført punktstreiker og gått i demonstrasjonstog. Vel og bra. Men politikerne har alltid konkludert med at man egentlig er prisgitt den internasjonale kapitalismen. Tenk om Statoils utenlandsengasjement ble straffet som en følge av at det franskeide Continental ikke får kjøpe for eksempel Viking Askim!

Ved Heger A/S på Rjukan gikk det annerledes. En grådig sjef og grådige eiere forsøkte å flytte bedriften for å starte opp i utlandet. De har eiendomsretten, Gatt-avtaler og EØS-regler på sin side. Men 20 arbeidere satte seg på maskinene. Det dreier seg om deres makt og vår motmakt, deres lover og vår rett.

Utfordret kontroll

Selvsagt var arbeidernes okkupasjon av bedriften "ulovlig". Ingen spør om det i dag. Her har staten og kapitalistene felles interesser. Vær sikker på at både staten og arbeidsgiverforeningen har arbeidet hardt bak kulissene for å komme fram til en løsning. De så tydelig hvilken symbolverdi som lå i denne konflikten.

Konflikten ble avsluttet ved at kommunen kjøpte bedriften ved hjelp av statlige midler, en handling som egentlig ikke skulle være mulig i dagens internasjonale verden. Det var om å gjøre å dekke til det faktum at de Heger-ansatte utfordret selve kjernen i kapitalismen; sjefenes kontroll over produksjonsmidlene.

Å legge ned en bedrift ett sted for å sette den opp igjen et annet har alltid vært ett av mange virkemidler kapitalistene har brukt for å styrke sin side i klassekampen, men det dreier seg om en kamp det er mulig for arbeiderklassen å vinne.

Den borgerlige økonomen Ricardo skrev så tidlig som i 1821 om hvordan kapitalister ville flytte til utlandet hvis betingelsene i hjemlandet ble for dårlig sett med deres øyne. Når Marx og Engels skrev det kommunistiske manifest var selve utgangspunktet at kapitalismen var et internasjonalt system.

Vårt problem er ikke globaliseringen. Problemet er at arbeiderbevegelsen i dag er ledet av folk som har sluttet å tro at sosialisme er mulig og i stedet respekterer eiendomsretten. Slagordet "Arbeidere i alle land foren dere" er ingen frase, men tvert i mot det eneste realistiske alternativ i et internasjonalt kapitalistisk system.