politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 04-1996 /

sosialisme og naturvitenskap

Revolusjoner i naturen

Dag Eide

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 04-1996, 20. februar 1996 (nr.11)
utgitt av Internasjonale Sosialister

I forskernes kretser er det fryktelig viktig å komme til bunns i problemene de står overfor. Det betyr gjerne å finne ut stadig mer om naturens enkeltdeler. Deretter skal vi kunne forstå alt ut i fra enkeltdelene.

Mange tror at dersom vi kjenner nukleinsyrerekkefølgen i arvestoffet DNA kan vi forklare alle sykdommer, dersom vi har full oversikt over hvordan kvarkene danner atomer kan vi utlede hvordan universet er oppbygd.

Dette synet viser seg gang på gang å være ganske utilstrekkelig. Ta f. eks. vann: Vi vet utrolig mye om vannmolekylet H2O. Riktignok forteller molekylet mye om hvordan vann oppfører seg som løsningsmiddel og som livsviktig reagens. Men H2O-molekylet forteller oss ikke at mange H2O gir væsken vann, heller ikke at det blir til fast is eller damp. Det har vi bare erfart.

Kunnskapen om atomene kan aldri gi oss det fulle svaret på alt atomer er med på. Naturen oppfører seg ikke lineært, dvs. vi kan ikke forutsi alle sammenhenger ut i fra det som blir observert av forskeren i en bitteliten del av verden.

Naturen kommer alltid med overraskelser. Tilfeldighet og system finnes side om side, eller følger etter hverandre.

Kaosteori har fått en stadig viktigere plass innen naturvitenskap. Fysikere kom antakelig først med tankene: Mange fysiske systemer utvikler seg lineært til et visst punkt, men plutselig skjer det en fundamental forandring. Som når vann fryser. Eller da karbon, hydrogen og oksygen m. fl. plutselig bandt seg sammen og dannet molekylene som skulle til for å lage liv.

Systemer i likevekt kommer plutselig i ulikevekt og en ny type organisering oppstår.

Gjennom naturens historie ser det ut til at graden av organisering har økt. Og organiseringen blir stadig mer kompleks.

Kvantitet til kvalitet

Marx årelange medarbeider, Engels, kalte dette naturens dialektikk. Dialektikk betyr enkelt sagt at alt er i stadig utvikling. Og av og til vil endringer i kvantitet (som vannmolekylenes stadig saktere bevegelser ned mot frysepunktet) plutselig føre til en endring i kvalitet (bli til is).

Mange av dagens fysikere, f. eks. Nobelprisvinneren Prirogyne, påpeker nettopp likheten mellom Engels´ syn og moderne fysikk. Naturen har en historie som kan utvikle seg jamt og trutt til et punkt med ulikevekt der uforutsigbare endringer skjer. Tanken om "at mange bekker gjør en stor å", og at jo mer man vet om fislebekkene, jo bedre forstår man storelvas oppførsel, har likevel dominert vår naturforståelse.

Denne forståelsen er politisk. Dagens samfunn er "naturlig", og forbedringer kommer gjennom små skritt. Forskeren som ikke tror han er påvirket av dette, lurer seg selv.

Selvsagt var Engels påvirket av sitt syn: Historien utvikler seg gjennom klassekamp og revolusjoner, det sentrale i hans historieteori.

Det spennende er at marxistisk dialektikk hjelper oss å forstå virkeligheten bedre, ikke bare i samfunnet, men også innen naturvitenskapen.