01-1996 * 02-1996 * 03-1996 * 04-1996 * 05-1996 * 06-1996 * 07-1996 * 08-1996 * 09-1996 * 10-1996 * 13-1996

SAA 01-1996
* AIDS- De fattiges mareritt
* Krafta til å bryte alle grenser
* Streikene i Frankrike 1995-96
* Norge støtter Israel
* Vi jobber for mye og får for lite
* Når vi blir kasteballer
* Grunnplanet må presse (Leder januar 1996)
* Hvorfor vi trenger et revolusjonært parti
* Hvordan arbeiderne sylta et lite drittparti
SAA 02-1996
* For et ekte demokrati- - Babeuf og De Likes Sammensvergelse
* Vestens blodige krig motIrak i 1991
* Økologien er ikke konservativ
SAA 03-1996
* Vi trenger en felles strategi
* Hvorfor teori
* Komentar: Når Tyskland nyser
* Stå sammen
* "Vi er mange - Vi er sterke"
SAA 04-1996
* Nye angrep bak "90-åras abortdebatt"
* Bak fredsavtalene - Vi er fortsatt truet av Barbariet
* Tariffoppgjøret må bli på tvers av pampene
* Major sørger for fortsatt krig
* LO vil ha skattelette til de aller rikeste
* sosialisme og naturvitenskap: - Revolusjoner i naturen
* Rjukan midt i verden!
* Statoil ut av Nigeria!
SAA 05-1996
* Arbeidere i alle land...
* Reform 97 - Ungene betaler for politikernes udugelighet
* Ja til legalisering!
* Profittjag bak oljesølet
* Reform 97 - Kaos og overfylte skoler
* Stor motstand mot skolerasering
SAA 06-1996
* Forside tekst: Slå tilbake mot direktørene
* HVA VI MENER - 10% høyere lønn og forsvar av normalarbeidsdagen
* Asylsøkere i Norge: Kasteballer i byråkratiet
* Kan terror forandre verden?
* Narkotika - legalisering eller politiopprustning ?
* Militær oppbygging rundt Taiwan
* A.S Norge går så det suser
* Trenger vi vaksiner?
SAA 07-1996
* Løgnene bak skandalen
* Nederlag for verdens største
* Gasskraft: Svada dekker profittjag
* Lock-outen 1986 - da borgerskapet gikk på trynet
SAA 08-1996
* Solidaritet!
* Hotell og restaurant streiken: Full seier mulig
* Øyebvitne i Kairo
* Frihet, likhet, og regnskap
* Hvordan kapitalismen gjør oss syke
* Hvordan få flertall for sosialisme?
SAA 09-1996
* Blodig Halvor: Hva skal vi med avlegse fridager?
* En seier for demokratiet
* Vi kan vinne mye mer!
* Fyrstikkpikene i 1889 - Den første kvinnestreiken
* Filmen om Hamsun altfor sympatisk
* Kan vi si farvel til moderasjonslinja?
* Nei til fritt skolevalg
* Solidaritet er noe å feire
* Like som to dråper vann
* Vi kan vinne mye mer!
SAA 10-1996
* Pariserkommunen 1871
* Klasseinteresser bak overvåkinga
* Lund-rapporten om den udemokratiske staten
* Fagbeskyttelse og sjåvinisme
* nazistiske pistolmenn
* Opprør mot moderasjon
* Slåss for lønna
SAA 13-1996
* Sannheten og løgnene bak Norges "barmhjertighet"
* Journalister og antirasister flagger ut
* - Opp alle jordas homofile
* Flyktningepolitikkens egentlige pris
* - Hvorfor må vi reise tilbake til India?
* Ken Saro-Wiwas testament
* Kina og Norge enige om vold, penger og makt
* Kompromiss eller kamp?
* Pøbelen i norsk historie
* Stopp utkastelsene - amnesti for alle
* Frustrasjon rår i Sør-Afrika
* Forsvar streikeretten

LO vil ha skattelette til de aller rikeste

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 04-1996, 20. februar 1996 (nr.11)
utgitt av Internasjonale Sosialister

Med LO´s hjelp har de norske rederne fått 300 millioner i skattelette, til tross for at de allerede betaler mindre enn halvparten av det vanlige bedrifter må ut med. Likevel er de langt fra fornøyde. Rederne vil ha null i skatt.

Det er noen av Norges rikeste og mest hensynsløse arbeidsgivere LO nå slåss for. Seks av de rikeste rederne har personlige formuer på tilsammen over 8 milliarder kroner. Bernt Daniel Oddfjell har en formue på 1,1 milliarder, og betalte i 1994 1,4 millioner i skatt. Petter Olsen er oppført i ligninga som Bærums største skattebetaler. I virkelighete er han nullskatteyter.

De norske rederne er vant til å få det som de vil. På 80-tallet fikk de NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister). Det er en ordning der rederne slipper å følge norske krav til lønn og arbeidsmiljø, men likevel nyter godt av den norske statens støtteapparat.

Den såkalte sjømannsskatten går også i redernes lommer. Norske sjøfolk betaler lavere skatt, men har tilsvarende lavere lønn.

Helt fram til 1992 betalte ikke norske rederier skatt.

Med skattereformen måtte rederiene for første gang betale skatt. Det ble ikke særlig mye. Etter beinhard lobbyvirksomhet, fikk de endret avskrivningsreglene slik at skatten ble omtrent 1/5 av vanlig.

Likevel truer rederiene med å flytte til utlandet hvis de ikke får skattefritak.

1% i skatt

Ifølge redernes lobbyorganisasjon, Maritimt Forum, vil dette ramme 77 000 arbeidsplasser i de "maritime næringene". Dette er bare tull. I de 77 000 regner rederne til og med inn byråkratene i Handelsdepartementet, og journalister i shippingaviser!

Basert på Statistisk Sentralbyrås tall vil omtrent 23 000 arbeidsplasser bli berørt av en rederflukt, vel å merke dersom rederne slutter å kjøpe norske varer og tjenester.

Det er det ingen grunn til at de skal gjøre. Shipping er allerede en internasjonal næring. Over halvparten av omsetningen i norsk verftsindustri er eksport. Norske rederier kjøper norske varer og tjenester fordi de er konkurransedyktige.

Det vil de fortsette med, også hvis hovedkontorene flyttes til Nederland eller Hellas. Likevel er LO redernes viktigste allierte i kampen for skattefritak.

LO ønsker et tonnasjeavgiftsystem etter modell fra Nederland.

Dersom det skulle innføres betyr det at en kjemikalietanker på 40 000 tonn, som tjener inn mellom 10 og 20 millioner i året, skal skatte 120 000. Det er omtrent det samme som en av sveiserne som jobber med å vedlikeholde skipet betaler i skatt.