politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 04-1996 /

Bak fredsavtalene - Vi er fortsatt truet av Barbariet

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 04-1996, 20. februar 1996 (nr.11)
utgitt av Internasjonale Sosialister

På et meget omtalt supermaktstoppmøte i desember 1989 på Malta snakket George Bush om en ny verdensordning, hvor 1990-årene ville innvarsle en enestående periode med verdensfred og demokrati.

En måned senere invaderte USA det lille landet Panama, og etterlot seg 8 000 døde. Året etter skrøt amerikanske piloter av at de hadde truffet blinken da de bombarderte den irakiske hæren.

Over 200 000 irakiske soldater på retrett ble drept under en større ildgivning enn den som ble brukt under hele 2. verdenskrig.

De tre første årene av den nye verdensorden fantes det 40 millioner krigsflyktninger verden over; fra Tadjikistan til Tsjetsjenia, fra Liberia til Sierra Leone. I Bosnia har 170 000 mennesker blitt drept siden 1992.

I stedet for å være mer fredelig enn fortiden, har 1990-årene blitt et tiår kjennetegnet av kriger og fortsatt militær opprustning.

Ifølge FNs rapport om menneskelige ressurser, ble det brukt 815 milliarder dollar på våpen i 1994. Dette tallet utgjør like mye som den samlede inntekten til halvparten av verdens mennesker.

Hvorfor fortsetter våpenkappløpet?

Det er lett å fortvile - å tro at det må være noe medfødt krigersk i menneskets natur. Bitter etnisk rivalisering synes å være en uunngåelig del av historien vår.

Men som en av flyktningene fra Kroatias angrep på Krajina sa:

"Hvis vi kunne bli kvitt lederne våre, ville folket slutte fred samme dag."

Det er den lille eliten på toppen av samfunnet som er de egentlige krigshisserne, og grunnen til at de slåss kan summeres opp i ett ord: "Kapitalismen".

Kapitalismen er et hensynsløst konkurransesystem som alltid har vært knyttet til vold. Selv da fabrikkproduksjonen etablerte seg i Europa, ble den ledsaget av krig.

Industri

De massive fordelene kapitalistklassen nøt godt av fra den moderne industrien, ble brukt til å etablere imperier, for slik å utplyndre verdens ressurser.

Borgerskapets seier under den engelske revolusjon i 1642 ble snart fulgt av erobringen av Irland. I løpet av de neste to århundrene ble det kjempet grusomme kriger mot den innfødte befolkningen i Amerika, Afrika, Midt-Østen og Asia.

Krigføringen ble enda mer forferdelig i dette århundret etterhvert som de forskjellige kolonimaktene kom i kamp med hverandre.

I 1914 var 84% av verdens kolonier under europeiske stater eller Amerika. Da nedgangstidene og de økonomiske vanskelighetene startet, var det uunngåelig at de store statene begynte å støte sammen med hverandre i konkurransen om hvem som skulle kontrollere verdens ressurser.

Konkurranse og krig

Først prøvde de rivaliserende statene å utkonkurrere hverandre ved hjelp av tollmurer og priskontroll. Men krig er den mest avgjørende formen for konkurranse.

Det presset de hadde til å overgå hverandre førte uunngåelig til våpenkappløp og, i en alvorlig krisetid, til en verdenskrig.

Gjennom hele dette århundret har verdens våpenbeholdning vokst og blitt farligere. Hver av Jaques Chiracs atombomber har for eksempel tusen ganger større ødeleggelseskraft enn Hiroshima-bomben.

Fordi verdensøkonomien er veldig svak, lider mange land under svært ekstreme økonomiske vanskeligheter. Som en konsekvens av dette tilbyr nasjonalistiske krigshissere håp og svar, både til konkurstruede bedrifter og til en befolkning på leting etter et alternativ til sine lidelser.

Den ustabile kjernen i økonomien til mange mellomstore stater har ført til at de har forfalt til barbari.

Sammenbrudd

Jugoslavias sammenbrudd er det tydeligste eksemplet. Det er også brutale kriger i gang i afrikanske land, og i de sørlige delene av det forhenværende Sovjetunionen.

Disse krigene får uunngåelig innvirkning på de største statenes politikk.

Ustabiliteten i Irak førte til Saddam Husseins gambling med invasjonen av Kuwait, som igjen provoserte USA til å lede an i Gulfkrigen.

USA øker engasjementet sitt i Bosnia, og hjalp til med å organisere Kroatias offensiv sist høst.

De sterkeste statene holder nervøst øye med det voksende kaoset i verden, og med hverandre.

I hjertet av verdenskapitalismen ligger disse statenes motstridende økonomiske interesser.

Traktater

De franske prøvesprengningene er ett resultat av dette nye våpenkappløpet. USA, Storbritannia, Russland og Frankrike prøver å utvikle "taktiske" atomvåpen, dvs. bomber med en effekt som kan begrenses til en enkelt slagmark. Dette reiser den skremmende muligheten av at atomvåpen kan komme til å bli brukt i den nære framtid.

Dette er grunnen til at Bill Clintons forsikringer om at han ønsker en verdensomspennende stans i prøvespregningene, ikke kan bli tatt på alvor.

Supermaktene har om og om igjen signert avtaler som skal begrense våpenkappløpet. Samtlige av disse har vist seg å være verdiløse.

Det faktum at Pentagons generaler vil gjenoppta atomprøvesprengningene, er en påminnelse om at vi ikke kan vente at stormaktenes politikere skal begrense våpenkappløpet.

Internasjonalisme

Det er bare én kraft som kan stoppe denne galskapen og ødeleggelsen: Arbeidere i hele verden blir mer og mer klar over de miljømessige og menneskelige ødeleggelsene som følger i kjølvannet av denne opprustningen.

Enten vi kommer fra Australia, Kina, Japan, Frankrike, USA eller Norge, har vi alle interesser av at opprustningen skal stoppes, og at pengene skal brukes der hvor de trengs: til jobber og velferd.

Arbeiderne har aldri tjent på nasjonalismen. Derfor er det ingenting som er mer inspirerende enn å se solidariteten utfolde seg mellom arbeidere fra forskjellige land.

Protestene mot Franrikes prøvesprengninger spredte seg over hele verden og ga en forsmak på hva som virkelig trengs for å få en ende på all krig: en internasjonal arbeiderbevegelse som tar rikdommen og makten fra den lille gruppen av krigshissere, og skaper en sosialistisk verden.

Norge helt med på galskapen

Tungtvann fra Norge har bidratt til at land som Israel, India, Sør-Afrika og Pakistan har vært i stand til å lage atombomber.

Da tungtvann ble solgt til Israel på 50-tallet, påsto norske myndigheter at de solgte det på betingelse av at det bare skulle brukes til fredelige formål!

Fremdeles deltar norske våpenprodusenter på messer i Tyrkia, der de håper på å øke salget av våpen til bruk i krigen mot kurderne.

I 1993 opphevet norske myndigheter restriksjonene på våpensalg til Tyrkia, like før tyrkiske myndigheter skulle vurdere en telekontrakt. Det norske Alcatel hadde lagt inn et anbud som var verdt 2 milliarder kroner.

Norske Penguin-raketter ble brukt under gulfkrigen i 1991. Men før Saddam Hussein ble "den nye Hitler" hadde Irak kjøpt sprengstoff, sambandsutstyr og flytankvogner fra Norge.

Våpen fra Kongsberg Våpenfabrikk ble brukt i Bosnia.

I 1991 ga regjeringa tillatelse til salg av 16 000 panservernraketter til USA. Mange av dem ble videresendt til Colombia.

Drapsmaskiner

"I år 2000 vil Norge ha færre soldater i uniform, men hver av dem skal være dobbelt så farlig"

"Defence Products", Norsk Eksportråds reklamekatalog for krigsprodukter.