politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 03-1996 /

Hvorfor teori

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 03-1996, 6. februar 1996 (nr.10)
utgitt av Internasjonale Sosialister

"Hva skal vi med teori? Vi vet at det er krise. Vi vet at arbeidsgiverne utbytter oss og stikker av gårde med all profitten. Vi vet at vi trenger sosialisme. Resten er bare en lekegrind for intellektuelle og studenter."

Man hører iblant slike ord fra kampvillige sosialister og fagforeningsfolk. Slike synspunkter blir godt understøttet av anti-sosialister som prøver å gi inntrykk av at marxismen er kjedelig og innviklet.

Sosialistiske ideer, sier de, er "abstrakte". Det kan høres bra ut i teorien, men sunn fornuft forteller oss noe annet.

Problemet med slike argumenter er at de som hevder dem oftest har sin egen vri, sjøl om de nekter å innse det. Diskutér samfunnsspørsmål med dem, og de prøver å svare med en eller annen "allmenn sannhet". Noen eksempler:

"Menneskene tenker først og fremst på seg sjøl."

"Alle kan nå til topps hvis de jobber hardt nok."

"Hvis arbeiderne hadde bedre utdannelse, ville samfunnet vært bedre."

Lytt til diskusjoner på gata, på bussen, på jobben, i skolegården. Du vil høre mange slike uttalelser. Alle inneholder de et syn på hvorfor samfunnet er som det er, og hvordan folk kan forbedre sin tilværelse. Slike synspunkter er samfunns"teorier".

Aviser, TV og radio fyller oss daglig med forsøk på forklaringer på problemene i samfunnet, og håper at vi vil godta dem uten videre.

Men man kan ikke føre en slagkraftig kamp for å forandre samfunnet, om man ikke skjønner hva som er galt med disse forklaringene.

Dette viste seg allerede for 150 år siden. Den industrielle revolusjonen førte med seg de første fagforeningene og de de første små sosialistgruppene dukket opp.

I England kjempet Chartistbevegelsen for arbeidernes rettigheter. I Norge hadde vi på samme måte thranitterbevegelsen, som under ledelse av Marcus Thrane rundt 1850 kjempet for allmenn stemmerett og arbeidsfolks interesser.

Fra første stund reiste spørsmålet seg om hvordan arbeiderbevegelsen kunne nå sine mål. Noen mente at den "moralske styrke" som en fredelig massebevegelse hadde, ville være nok til å overtale de som styrte samfunnet til å forandre forholdene.

Hundretusener organiserte seg, demonstrerte og arbeidet for å bygge en bevegelse basert på slike prinsipper - bare for til slutt å lide nederlag og bli skuffet.

Andre kom fram til nødvendigheten av "fysisk styrke", men trodde at det greide seg med ganske små, hemmelige grupper isolert fra resten av samfunnet.

Atter andre trodde at arbeiderne kunne nå sine mål gjennom økonomisk kamp på arbeidsplassene, uten å kjempe mot politiet og hæren. Også disse synspunktene førte til store kamper.

Det var i 1848, mot slutten av den første perioden med nederlag for arbeidskamper, at den tyske sosialisten Karl Marx skrev heftet "Det kommunistiske manifest".

Innholdet var ikke tatt ut av lufta. Hensikten var å prøve å finne svar på de spørsmålene arbeiderbevegelsen reiste.

Ideene som Marx utviklet er fremdeles brukbare. Faktisk er alle de teoriene Marx drøftet utbredt idag.

De utgjør et redskap for å forstå verden på en måte som borgerlige idéer, hvis mål er å unngå forandringer, ikke kan gjøre.

* bestill heftet Marxisme i Praksis - introduksjon til marxisme - fra IS-Bøker. Pris 10 kroner.