01-1996 * 02-1996 * 03-1996 * 04-1996 * 05-1996 * 06-1996 * 07-1996 * 08-1996 * 09-1996 * 10-1996 * 13-1996
SAA 01-1996
* AIDS- De fattiges mareritt
* Krafta til å bryte alle grenser
* Streikene i Frankrike 1995-96
* Norge støtter Israel
* Vi jobber for mye og får for lite
* Når vi blir kasteballer
* Grunnplanet må presse (Leder januar 1996)
* Hvorfor vi trenger et revolusjonært parti
* Hvordan arbeiderne sylta et lite drittparti
SAA 02-1996
* For et ekte demokrati- - Babeuf og De Likes Sammensvergelse
* Vestens blodige krig motIrak i 1991
* Økologien er ikke konservativ
SAA 03-1996
* Vi trenger en felles strategi
* Hvorfor teori
* Komentar: Når Tyskland nyser
* Stå sammen
* "Vi er mange - Vi er sterke"
SAA 04-1996
* Nye angrep bak "90-åras abortdebatt"
* Bak fredsavtalene - Vi er fortsatt truet av Barbariet
* Tariffoppgjøret må bli på tvers av pampene
* Major sørger for fortsatt krig
* LO vil ha skattelette til de aller rikeste
* sosialisme og naturvitenskap: - Revolusjoner i naturen
* Rjukan midt i verden!
* Statoil ut av Nigeria!
SAA 05-1996
* Arbeidere i alle land...
* Reform 97 - Ungene betaler for politikernes udugelighet
* Ja til legalisering!
* Profittjag bak oljesølet
* Reform 97 - Kaos og overfylte skoler
* Stor motstand mot skolerasering
SAA 06-1996
* Forside tekst: Slå tilbake mot direktørene
* HVA VI MENER - 10% høyere lønn og forsvar av normalarbeidsdagen
* Asylsøkere i Norge: Kasteballer i byråkratiet
* Kan terror forandre verden?
* Narkotika - legalisering eller politiopprustning ?
* Militær oppbygging rundt Taiwan
* A.S Norge går så det suser
* Trenger vi vaksiner?
SAA 07-1996
* Løgnene bak skandalen
* Nederlag for verdens største
* Gasskraft: Svada dekker profittjag
* Lock-outen 1986 - da borgerskapet gikk på trynet
SAA 08-1996
* Solidaritet!
* Hotell og restaurant streiken: Full seier mulig
* Øyebvitne i Kairo
* Frihet, likhet, og regnskap
* Hvordan kapitalismen gjør oss syke
* Hvordan få flertall for sosialisme?
SAA 09-1996
* Blodig Halvor: Hva skal vi med avlegse fridager?
* En seier for demokratiet
* Vi kan vinne mye mer!
* Fyrstikkpikene i 1889 - Den første kvinnestreiken
* Filmen om Hamsun altfor sympatisk
* Kan vi si farvel til moderasjonslinja?
* Nei til fritt skolevalg
* Solidaritet er noe å feire
* Like som to dråper vann
* Vi kan vinne mye mer!
SAA 10-1996
* Pariserkommunen 1871
* Klasseinteresser bak overvåkinga
* Lund-rapporten om den udemokratiske staten
* Fagbeskyttelse og sjåvinisme
* nazistiske pistolmenn
* Opprør mot moderasjon
* Slåss for lønna
SAA 13-1996
* Sannheten og løgnene bak Norges "barmhjertighet"
* Journalister og antirasister flagger ut
* - Opp alle jordas homofile
* Flyktningepolitikkens egentlige pris
* - Hvorfor må vi reise tilbake til India?
* Ken Saro-Wiwas testament
* Kina og Norge enige om vold, penger og makt
* Kompromiss eller kamp?
* Pøbelen i norsk historie
* Stopp utkastelsene - amnesti for alle
* Frustrasjon rår i Sør-Afrika
* Forsvar streikeretten
av Knut Øygard
Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 01-1996, 9. januar 1996 (nr. 8)
utgitt av Internasjonale Sosialister
Det er mange av oss som ser urettferdigheten i verden. I Norge jobber tusenvis av mennesker mot konsekvensene av det kapitalistiske systemet - mot arbeidsløshet, mot rasisme, for internasjonal solidaritet og mot ulike former for undertrykking.
De fleste tar utgangspunkt i den saken de brenner for og vil ikke at man skal "blande sammen" forskjellige spørsmål. Hva har danske bussjåfører som streiker mot lønnsnedslag å gjøre med servitører i Trondheim som slåss for å beholde jobben? Hva har ungdom som mobiliserer mot nazistene å gjøre med studenter slåss mot ensretting av universitetene?
Sammenhengen er ganske åpenbar. De er alle sammen eksempler på at folk står sammen mot forskjellige utslag av et system som setter profitt foran behov, som skalter og valter med folk og som er avhengig av å finne syndebukker.
Hver eneste dag ser vi hvordan folk blir satt opp imot hverandre. Høytlønnte mot lavtlønte, hvite mot svarte og kvinner mot menn. Akkurat som menn flest ikke tjener på at kvinner har lave lønninger, fungerer rasisme hemmende på hvite arbeideres kamp for egne interesser.
Vi må forstå bakgrunnen for det som skjer, og kunne forklare det. Samtidig må vi kunne vise hvordan kampene kan knyttes sammen og vinnes.
Men vi trenger ikke bare organisering her og nå. Vi må også lære av de erfaringene folk før oss har gjort. Skoleverket oppsummerer hverken Pariserkommunen, den russiske revolusjon eller streiken på SAS-hotellet. For alle som vil forandre verden er dette nødvendige erfaringer.
Herskerklassen er sentralisert og godt organisert. De har store resurser til rådighet. I Esbjerg var de villige til å gi politiet flere millioner kroner for at de skulle stoppe de streikende. Vår organisering må være like samordna.
Derfor skiller et revolusjonært parti seg sterkt fra vanlige parlamentariske partier. De skal være valgkampmaskiner. Jobben vår er å forandre verden. Da må vi fokusere på den virkelige makta - utenfor storting og kommunestyrer.
Vi vil bygge et parti som griper inn i kampen; på arbeidsplasser, skoler, aksjoner og bevegelser. Et parti som kan slåss for politiske linjer, for å øke aktiviteten og knytte ulike kamper sammen. Det viktigste redskapet vi har er avisa.
Sosialistisk Arbeideravis later ikke som om vi står for en uavhengig journalistikk. Vi stiller oss bevisst på arbeiderklassens side. Vi vil både forsøke å få fram hvordan ting virkelig er, samtidig som avisa skal være en organisator for aktivitet.
Ved å spre avisa - og få flest mulig andre til å være med på å spre den, kan vi bygge opp et nettverk av folk som deler våre ideer. Derfor er noe av det viktigste sosialister kan gjøre å selge avisa. Jo sterkere vi blir, jo mer initiativ kan vi ta - og jo lettere vil det være å bygge støtte for de kampene som foregår.
Vår oppgave er å forsøke å organisere motstand, ta initiativer og trekke flest mulig ut i aktivitet. Den viktigste grunnen til at så mange er passive idag, er fordi de ikke tror det nytter å slåss. I praksis må vi vise at det bare er gjennom aktivitet at vi kan oppnå noe som helst.
Skal aktiviteten være målretta, må den bygges ut fra en klar politikk. En politikk som setter opp et alternativ til kapitalismen, og som viser hvordan vi kan vinne både de små kampene og det store slaget.