politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 01-1996 /

Hvorfor vi trenger et revolusjonært parti

av Knut Øygard

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 01-1996, 9. januar 1996 (nr. 8)
utgitt av Internasjonale Sosialister

Det er mange av oss som ser urettferdigheten i verden. I Norge jobber tusenvis av mennesker mot konsekvensene av det kapitalistiske systemet - mot arbeidsløshet, mot rasisme, for internasjonal solidaritet og mot ulike former for undertrykking.

De fleste tar utgangspunkt i den saken de brenner for og vil ikke at man skal "blande sammen" forskjellige spørsmål. Hva har danske bussjåfører som streiker mot lønnsnedslag å gjøre med servitører i Trondheim som slåss for å beholde jobben? Hva har ungdom som mobiliserer mot nazistene å gjøre med studenter slåss mot ensretting av universitetene?

Sammenhengen er ganske åpenbar. De er alle sammen eksempler på at folk står sammen mot forskjellige utslag av et system som setter profitt foran behov, som skalter og valter med folk og som er avhengig av å finne syndebukker.

Hver eneste dag ser vi hvordan folk blir satt opp imot hverandre. Høytlønnte mot lavtlønte, hvite mot svarte og kvinner mot menn. Akkurat som menn flest ikke tjener på at kvinner har lave lønninger, fungerer rasisme hemmende på hvite arbeideres kamp for egne interesser.

En av sosialisters viktigste oppgaver er å knytte sammen motstand.

Vi må forstå bakgrunnen for det som skjer, og kunne forklare det. Samtidig må vi kunne vise hvordan kampene kan knyttes sammen og vinnes.

Men vi trenger ikke bare organisering her og nå. Vi må også lære av de erfaringene folk før oss har gjort. Skoleverket oppsummerer hverken Pariserkommunen, den russiske revolusjon eller streiken på SAS-hotellet. For alle som vil forandre verden er dette nødvendige erfaringer.

Herskerklassen er sentralisert og godt organisert. De har store resurser til rådighet. I Esbjerg var de villige til å gi politiet flere millioner kroner for at de skulle stoppe de streikende. Vår organisering må være like samordna.

Derfor skiller et revolusjonært parti seg sterkt fra vanlige parlamentariske partier. De skal være valgkampmaskiner. Jobben vår er å forandre verden. Da må vi fokusere på den virkelige makta - utenfor storting og kommunestyrer.

Vi vil bygge et parti som griper inn i kampen; på arbeidsplasser, skoler, aksjoner og bevegelser. Et parti som kan slåss for politiske linjer, for å øke aktiviteten og knytte ulike kamper sammen. Det viktigste redskapet vi har er avisa.

Sosialistisk Arbeideravis later ikke som om vi står for en uavhengig journalistikk. Vi stiller oss bevisst på arbeiderklassens side. Vi vil både forsøke å få fram hvordan ting virkelig er, samtidig som avisa skal være en organisator for aktivitet.

Ved å spre avisa - og få flest mulig andre til å være med på å spre den, kan vi bygge opp et nettverk av folk som deler våre ideer. Derfor er noe av det viktigste sosialister kan gjøre å selge avisa. Jo sterkere vi blir, jo mer initiativ kan vi ta - og jo lettere vil det være å bygge støtte for de kampene som foregår.

Vår oppgave er å forsøke å organisere motstand, ta initiativer og trekke flest mulig ut i aktivitet. Den viktigste grunnen til at så mange er passive idag, er fordi de ikke tror det nytter å slåss. I praksis må vi vise at det bare er gjennom aktivitet at vi kan oppnå noe som helst.

Skal aktiviteten være målretta, må den bygges ut fra en klar politikk. En politikk som setter opp et alternativ til kapitalismen, og som viser hvordan vi kan vinne både de små kampene og det store slaget.