politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 01-1996 /

Når vi blir kasteballer

Knut Øygard

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 01-1996, 9. januar 1996 (nr. 8)
utgitt av Internasjonale Sosialister

Det er ingenting borgerlige politikere prater mer om i sine festtaler enn forsvaret for enkeltmennesket. I deres verdensbilde er sosialisme den store trusselen mot enkeltmenneskets frihet.

Nyhetene den første uka i 1996 ga oss tre illustrasjoner på hva denne friheten betyr i praksis. 600 NSB-ansatte i Lodalen i Oslo fikk beskjed om at neste år er det ikke bruk for dem mere.

Ledelsen kunne fortelle at de hadde holdt planene hemmelige for å hindre at det kom til aksjoner. Nå skulle de ansatte få 10 dager på seg til å utarbeide et helt nytt forslag der man kunne spare like mye.

Samme uke ble Mohammed al Masari utvist. Han er politisk flyktning fra Saudi-Arabia, og har hatt politisk asyl i England. En trussel fra regjeringa i Saudi-Arabia om at England ville bli utestengt fra nye våpenkontrakter var nok til at han ble kasta ut.

Det siste eksempelet er 23 år gammelt. Ahmed Bouchiki: drept av israelske terrorister.

Borgerskapets krig

Sakene er helt forskjellige. Men de har det til felles at de viser hvordan enkeltmennesker blir kasteballer for herskerklassen i deres innbyrdeskrig om makt, penger og innflytelse.

Ledelsen i NSB bryr seg ikke om hva som vil skje med de 600 som vil miste arbeidet. Det eneste som bekymrer dem er at motstanden skal være så sterk at de ikke kan ta belastninga ved å legge ned.

For herskerklassen i Israel er heller ikke "problemet" med Ahmed Bouchiki at de myrdet ham med fullt overlegg, men at de ble tatt med buksa nede. Heldigvis hadde de venner i Norge som bare forstod dem alt for godt, og gjorde det de kunne for å dekke til hele saken.

Når våre behov kommer i konflikt med borgerskapets krav om mest mulig profitt ser vi at våre behov ikke veier tungt.

Hver neste dag opplever folk at arbeidsplassene deres blir flytta til andre steder, at barnehager blir privatisert eller at boutgiftene stiger så mye at de ender på gata.

Myten om frihet

Likevel er myten om "individets frihet" seiglivet. Det er ikke rart.

Det gamle føydale standsystemet baserte seg på at folk ble født inn i en klasse ‹ og at overklassen hadde fått sine rettigheter fra en gud. De borgerlige revolusjonene forandret dette.

I kampen mot føydalismen var det nødvendig å slå fast at alle mennesker er grunnleggende like og skal ha de samme rettighetene og alle individer var frie.

Utenpå er vi like

Bortsett fra en del overlevninger (som kongedømmer o.l), er det nå alment akseptert at ingen skal få posisjoner i kraft av hvilken klasse de er født inn i. Tilsynelatende er vi alle like ‹ men det er utenpå Š

For borgerskapet betydde "likhet" og "frihet" friheten til å utbytte andre. Friheten til å gjøre som de ville med "penga sine", helt uavhengig av hvem som hadde skapt verdiene.

For arbeidere ble det "friheten" til å selge arbeidskrafta si, uten å ha kontroll over hva de skulle produsere eller verdiene som de produserte.

Alt snakket om "individets frihet" er det reneste hykleri. Et system som tar utgangpunkt i profitt og ikke menneskers behov, kan aldri sørge for at alle får muligheten til å utvikle seg og å ha innflytelse og trygghet i livet sitt.