01-1996 * 02-1996 * 03-1996 * 04-1996 * 05-1996 * 06-1996 * 07-1996 * 08-1996 * 09-1996 * 10-1996 * 13-1996
SAA 01-1996
* AIDS- De fattiges mareritt
* Krafta til å bryte alle grenser
* Streikene i Frankrike 1995-96
* Norge støtter Israel
* Vi jobber for mye og får for lite
* Når vi blir kasteballer
* Grunnplanet må presse (Leder januar 1996)
* Hvorfor vi trenger et revolusjonært parti
* Hvordan arbeiderne sylta et lite drittparti
SAA 02-1996
* For et ekte demokrati- - Babeuf og De Likes Sammensvergelse
* Vestens blodige krig motIrak i 1991
* Økologien er ikke konservativ
SAA 03-1996
* Vi trenger en felles strategi
* Hvorfor teori
* Komentar: Når Tyskland nyser
* Stå sammen
* "Vi er mange - Vi er sterke"
SAA 04-1996
* Nye angrep bak "90-åras abortdebatt"
* Bak fredsavtalene - Vi er fortsatt truet av Barbariet
* Tariffoppgjøret må bli på tvers av pampene
* Major sørger for fortsatt krig
* LO vil ha skattelette til de aller rikeste
* sosialisme og naturvitenskap: - Revolusjoner i naturen
* Rjukan midt i verden!
* Statoil ut av Nigeria!
SAA 05-1996
* Arbeidere i alle land...
* Reform 97 - Ungene betaler for politikernes udugelighet
* Ja til legalisering!
* Profittjag bak oljesølet
* Reform 97 - Kaos og overfylte skoler
* Stor motstand mot skolerasering
SAA 06-1996
* Forside tekst: Slå tilbake mot direktørene
* HVA VI MENER - 10% høyere lønn og forsvar av normalarbeidsdagen
* Asylsøkere i Norge: Kasteballer i byråkratiet
* Kan terror forandre verden?
* Narkotika - legalisering eller politiopprustning ?
* Militær oppbygging rundt Taiwan
* A.S Norge går så det suser
* Trenger vi vaksiner?
SAA 07-1996
* Løgnene bak skandalen
* Nederlag for verdens største
* Gasskraft: Svada dekker profittjag
* Lock-outen 1986 - da borgerskapet gikk på trynet
SAA 08-1996
* Solidaritet!
* Hotell og restaurant streiken: Full seier mulig
* Øyebvitne i Kairo
* Frihet, likhet, og regnskap
* Hvordan kapitalismen gjør oss syke
* Hvordan få flertall for sosialisme?
SAA 09-1996
* Blodig Halvor: Hva skal vi med avlegse fridager?
* En seier for demokratiet
* Vi kan vinne mye mer!
* Fyrstikkpikene i 1889 - Den første kvinnestreiken
* Filmen om Hamsun altfor sympatisk
* Kan vi si farvel til moderasjonslinja?
* Nei til fritt skolevalg
* Solidaritet er noe å feire
* Like som to dråper vann
* Vi kan vinne mye mer!
SAA 10-1996
* Pariserkommunen 1871
* Klasseinteresser bak overvåkinga
* Lund-rapporten om den udemokratiske staten
* Fagbeskyttelse og sjåvinisme
* nazistiske pistolmenn
* Opprør mot moderasjon
* Slåss for lønna
SAA 13-1996
* Sannheten og løgnene bak Norges "barmhjertighet"
* Journalister og antirasister flagger ut
* - Opp alle jordas homofile
* Flyktningepolitikkens egentlige pris
* - Hvorfor må vi reise tilbake til India?
* Ken Saro-Wiwas testament
* Kina og Norge enige om vold, penger og makt
* Kompromiss eller kamp?
* Pøbelen i norsk historie
* Stopp utkastelsene - amnesti for alle
* Frustrasjon rår i Sør-Afrika
* Forsvar streikeretten
Andreas Ytterstad
Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 01-1996, 9. januar 1996 (nr. 8)
utgitt av Internasjonale Sosialister
Konflikten mellom de streikende og den franske regjeringen er når dette skrives flyttet til forhandlingsbordet. Etter at 2 millioner mennesker marsjerte i gatene og ydmyket Juppé har han vært nødt til å gå med på innrømmelser.
Juppe-regjeringa lanserte den 15. november angrepene på helse og velferd med stor selvsikkerhet. De trodde de kunne angripe flere grupper samtidig, og de regnet med at ved å overvinne en sterk gruppe som jernbanearbeiderne ville de demoralisere fagbevegelsen.
Når regjeringen nå har trukket tilbake angrepene på jernbanearbeiderne, og offentlige ansatte får beholde sin pensjonsordning så har selvsikkerheten fått en knekk.
Det som begynte med en studentokkupasjon i Rouen, utviklet seg snart til aksjoner fra stadig flere grupper av arbeidere. Fagforeningsledere annonserte tidlig at det skulle være flere aksjoner 17. desember, men presset fra grunnplanet framskyndte dem.
Da den tredje massedemonstrasjonen var under planlegging til den 12. desember fikk Juppe & co kalde føtter.
Aksjonene begynte å få en egendynamikk som overskred fagforeningslederens rop om forhandlinger. I Brest overtok elektroarbeiderne kontrollsenteret og forsynte fattige distrikter med billigere strøm. I enkelte distrikter i Paris knyttet arbeidere i offentlig og privat sektor sine krav sammen og organiserte offentlige fellesmøter.
Med slike initiativ kan bevegelsen nå mye lengre. Avstanden mellom sprengkraften i solidariteten på grunnplanet og fagforeningenes moderate krav er hovedårsaken til at ikke streikene forsatte å vokse. Høsten har vist at Juppé kun gir etter for styrke, ikke for forhandlinger.
Juppé og Chirac har startet det nye året med å forsøke å komme på offensiven igjen. I forhandlingene med fagbevegelsen var Juppe ikke villig til å gi annet enn vage løfter om å bekjempe arbeidsløsheten, mens han insisterer på å gjennomføre skatteøkninger og angrep på helsesektoren. Chirac har brutt sin lange taushet, og snakker nå om Juppés "modige oppførsel".
Men deres håp om at kampen er over kan være forgjeves.
Ikke alle gikk tilbake til arbeidet før jul. I Caen i Normandie okkuperte postarbeiederne sorteringssentralen i hele juleferien. Torsdag i romjula sendte regjeringa terrorpoliti inn for å knekke den måndeslange okkupasjonen. "Men streiken fortsetter" ifølge en tillitsvalgt, Phillippe.
I Marseilles fortsetter streiken blant transportarbeiderne på 4. uke, deres lengste noensinne. De streiker for at arbeidere ansatt etter 1993 skal ha samme vilkår som arbeidskameratene.
Nå truer fagforeningslederne truer med å gjenoppta streiken fordi Juppé avviste alle deres krav, og fordi de kjenner pusteni naiien fra et grunnplan som er skeptisk til råtne kompromisser. Men de er fremdeles bare ute etter "seriøse forhandlinger".
Hvorvidt kampen blusser opp igjen med full styrke, og hvorvidt den utvikler seg lenger enn før jul, vil avhenge av krefter på grunnplanet som kan utfordre denne forhandlingslinja.