politikk / Sosialistisk Arbeider Avis 1996 / nr. 01-1996 /

AIDS - De fattiges mareritt

Dag Eide

Artikkel fra Sosialistisk Arbeideravis 01-1996, 9. januar 1996 (nr. 8)
utgitt av Internasjonale Sosialister

AIDS som følge av HIV-infeksjon er en katastrofe som rammer de fattigste. Kapitalismens utarming av samfunn er hovedgrunnen til at sykdommen ikke har blitt stoppet.

I Afrika sør for Sahara er millioner rammet av AIDS, og i Asia sprer epidemien seg. Fire av fem AIDS-syke lever i verdens fattigste land. I år 2000 regner man med at nær ti millioner barn vil være foreldreløse pga sykdommen.

Man regner med at hundre tusen vil dø av AIDS i Zimbabwe de neste 18 måneder. Verdensbanken har tvunget regjeringen til å halvere underskuddet på handelsbalansen i løpet av 1995. Det har ført til 33% kutt i helsevesenet og 29% kutt i skolesystemet, bevilgningene er de laveste siden uavhengigehten i 1980. Verdenbankens dødsdom over hundre tusener er klar.

Og hva gjør de rike landa? England sendte 24 millioner kondomer med produksjonsfeil som utviklingshjelp til Zimbabwe. Frankrike trekker tilbake de 13 millioner dollar de lovet til FNs AIDS-program

Og utviklingen i Asia er like skremmende. Nær fire millioner er HIV positive i dag, og de økonomiske mirakellanda blir hardest rammet. Industrialiseringen fører til at millioner av mannfolk bor i brakker, storfamilene oppløses.

Far Eastern Economic Review skriver at mennenes liv i brakker fører til "hyppig risikabel sex seg i mellom og med prostituerte". Og prostitusjonen blomstrer fordi kvinner heller ikke kan overleve på ei kriseramma landsbygd.

Anderledes i vesten

I Thailand vil rundt 46.000 mennesker dø av AIDS-relaterte sykdommer i år, 74 000 er alt døde. Kanskje vil opptil 800 000 thailendere dø de neste 10 åra.

Malaysia er verdens største produsent av kondomer, men samtidig aller nederst når det gjelder bruken av dem. Landet har 500 blodbanker som ikke har lisens. Mer enn 5% av blodgiverne var HIV-positive for 5 år siden, tallet er høyere i dag.

Å gi blod er en måte å tjene en slant på for de aller fattigste. I India kommer over 6 millioner blod-doser fra folk som får betalt for det.

Kjempeprofittene de rike høster på de fattiges arbeid i disse mirakellanda sprer AIDS og nesten ingenting blir kjørt tilbake til utvikling av helsevesenet.

Anderledes er det i Vesten. I Norge ble det aldri noen epidemi, tallet på nye HIV-positive går ikke oppover. Vesten bruker 10-15 milliarder for å finne fram til medikamenter og vaksiner mot HIV. Det hadde vært greit dersom det hadde hjulpet det store flertallet som er rammet.

Den siste tidens oppdagelse av interleukin-16 sin beskyttende effekt mot AIDS, og at nye måter å bruke anti-virus middelet AZT beskytter mot sykdommen, er skritt framover. Men det er ikke disse framskrittene som kan redde de 14 millioner HIV-smittede i verden. Det vil neppe hindre at rundt 15 millioner vil bli smittet de neste 10 år.

Det som kan stoppe epidemien er å kombinere enkle tiltak som helsevesen og kondomer med hovedtiltaket: Å stoppe kapitalismens utarming.