Helge Ryggvik
Diskusjonen som er kommet opp i forbindelse med AUFs medlemsjuks er en interessant og lærerik forestilling. I tur og orden avsløres alle ungdomsorganisasjonene som svindlere.
Alle som har vært innom en sentral posisjon i en av de "offisielle" ungdomspartiene vet imidlertid utmerket godt at for det første lyves det konsekvent om medlemstall, for det andre at alle har visst om det.
Derfor holdt alle kjeft da VG begynnte sine avsløringer. Det var først etter to uker med stadig nye avsløringer at den ene etter den andre begynte å innrømme sine synder.
Ungdomsorganisasjonene har hatt en gjensidig interesse av at dette ikke har blitt oppdaget. Det samme har de som administrerer ordningene fra statens side, eks-medlemmer av de samme organisasjonene.
AUF og Unge Høyre hadde på begynnelsen av 90-tallet rundt 2000 medlemmer hver bare i Oslo, sto det i Aftenposten nylig. Som politisk aktiv både på 80- og 90-tallet har jeg sett en og annen AUFer, på 1. mai til og med litt mer enn en håndfull, men 2000...
Men hva betyr nå dette jukset egentlig?. Det dreier seg jo tross alt om ungdommer som sloss for et politisk standpunkt - bedre enn tagging, eller hva? Noen melder seg vel inn i Unge Høyre og AUF av rent politiske årsaker?
Kanskje det, men for mange er undomsorganisasjonene en ren karrierestige. Veien til innflytelse, makt og prestisje. Har du vært på landsmøte i Norges Gymnasiastsamband noen gang? Jo, på forhånd gjør ungdomsorganisasjonene de kan for å få valgt sine delegater på forhånd. På landsmøtet vil imidlertid som regel alle maktkonstellasjoner være lagt, manipuleringen på alle nivåer er total.
Det mest bemerkelsesverdige er hvordan "toppene" i hver organisasjon har skapt et felles sosialt system for de på toppen. Noen faller fra, men mange følger systemet videre til de selv når toppen, 10 - 15 år senere.
De politiske motstanderne er gjerne personer de kjenner godt fra skoletiden. Lurer du på hvorfor alle politikere er så like? Avsløringen av medlemsjukset viser at dette ikke bare dreier seg om en elitekultur, men en korrupt elitekultur. "Alle visste om det, men ingen sa i fra for alle var avhengige av det." Det var jo akkurat det politikerne i Italia forsvarte seg med når det ble avslørt at de hadde mottatt omfattende bestikkelser fra Mafiaen og andre. "Jeg beriket meg ikke selv, bare partiet" sa utenriksministeren i Belgia da det ble avslørt at sosialistpartiethadde tatt i mot et millionbeløp for å sikre en våpenkontrakt.
Det skal bli interessant å se hvordan myndighetene til slutt vil reagere på avsløringene. Ikke minst fordi så og si samtlige politikere under 50 år på en eller måte selv har vært involvert i fuskeriet. Det dreier seg om en korrupt kultur som de alle har vokst opp i, uten å si i fra.
Det vil være svært vanskelig å unngå at saken legges til side uten at det blir oppsummeringen blant folk flest. Hvis man virkelig skal ta ondet ved roten må man som i Italia fjerne alle politikere som har vokst opp i en slik kultur. Det vil si, det varte som kjent ikke lenge før alt var ved det gamle i Italia. Det man virkelig trenger er å fjerne systemet som skaper en slik korrupsjonskultur.