Vi er alle innvandrere

Vegard Velle

Fakta bak løgnene

* I 1992 anslo verdensbanken verdens samlede antall migranter til å være 100 millioner - 2% av verdens befolkning.

* 37 millioner av disse flyktet fra krig, tørke og undertrykking - 17 millioner søkte politisk asyl.

* Det eksisterer ingen flom av innvandrere som venter på å komme til Europa. U-land tar imot 87% av verdens flyktninger.

* Det bor 343 millioner innenfor EU. Bare 3% av disse er innvandrere.

* Synkende fødselstall i Europa betyr at befolkningen i en del land vil minske mot år 2000.

* Flyktninger er en ressurs for samfunnet, ikke en byrde. Statistisk Sentralbyrå konkluderte i en rapport fra 1991 at innvandrere har høyere utdanning enn norskfødte.

* Antallet flyktninger som søker asyl i Europa har sunket med 50% de siste 2 årene.

* I 1993 fikk 1% av de som søkte om det politisk asyl i Norge. I 1994 fikk 22 personer, eller 0,5% asyl.

De siste årene har myndighetene spyttet ut stadig mere fiendtlige tiltak rettet mot mennesker som ønsker å bo i Norge. Det kan virke som om innvandring er et helt nytt fenomen. Denne idéen kunne ikke vært fjernere fra virkeligheten. Gjennom hele Europas historie har innvandring vært et vanlig fenomen.

Aviser og TV følger opp med artikler og innslag der hovedpoenget er å vise at voldtektsmannen var iraner, at nigerianere ødelegger våre unge med innsmuglet narkotika eller at pøbelaktig innvandrerungdom organiserer gjengeslagsmål.

Men alle verdens land er preget av at det til stadighet har vandret folk inn og ut, og mellom ulike verdensdeler.

Europa bygd på innvandring

Bølge på bølge med innvandring la grunnlaget for dagens europeiske befolkning. Også det langt-mot-nord-liggende Norge ble på denne måten bebodd. På skolen lærer vi gjerne om at vi stammer fra vikinger som Harald Hårfagre og Olav den Hellige.

Sannheten er at folkeforflytninger (såkalt innvandring) alltid har vært helt naturlig, og at også Norge ble befolket på denne måten.

Derfor vil de fleste nordmenn for bare få slektsledd tilbake finne at de har utenlandske forfedre. Selv i dag vil du ved å bla opp i telefonkatalogen fort gjenkjenne typiske tyske navn som Krüger, Meyer, Blom eller Mowinckel fra den tiden tyske handelsmenn og senere ingeniører slo seg ned i Norge.

Vestlandet

På Vestlandet har mang en spanjol, portugiser eller hollender slått seg ned. Ofte skjedde det ufrivillig etter at båten kantret. I dag ser mange vestlendinger sydlandske ut etter sine reisende forfedre.

På 1600- tallet kom det tusenvis av finner til Østerdalen og skogsområdene rundt Oslo. På 1700-tallet flommet finnene Nord-Norge. I dag kalles etterkommerne nordmenn, og ingen mener at disse ikke er ordentklig norske selv om forgjengerne hadde et annet språk og kom fra en annen kulturbakgrunn.

400 år under Danmark skapte en hel embetsstand som snakket dansk. Språket gjennomgikk sterke forandringer. Typiske danske navn ender på "-sen." Navn som Olsen, Andersen, Jensen og Sørensen er nå like typiske norske.

Kulturell påvirkning har endret seg i takt med stormaktenes dominans.

Utvandring og innvandring

Like naturlig som det har vært for folk å flytte til Norge har det vært for nordmenn å utvandre. Rundt år 1000 søkte tusenvis av vikinger ut og befolket områder som Island, Færøyene, Shetland, Irland og Normandie i Frankrike.

Men også i nyere tid har det foregått store folkeforflytninger. Kombinasjonen sult og fattigdom parret med håpet om det forjettede land i Amerika gjorde at mange flyttet på seg.

I perioden 1865-1930 søkte hele 780.000 nordmenn seg ut til oversjøiske land. Det tilsvarte hele 2/3 av tidsbolkens samlede folketilvekst.

Omvendt så snudde strømmen sent på 1960-tallet. Fra 1971 økte nettoinnvandringen og ble liggende på et nivå rundt 4.000 til 5.000 pr år frem til 1985. Siden har det vært større variasjoner, men gjennomsnittlig 7.000 pr år i perioden 1986-1992.

Slike tall for folkeforflytning er kun de seneste i en lang kjede. Frem til 1975 oppmuntret den norske regjeringen innvandrere å søke seg til Norge. Som billig arbeidskraft ble de sett på som ressurser.

Fremdeles er det et faktum at innvandrere er ressurssterke og kunnskapsrike. Gjennomsníttlig utdanningsnivå er høyere enn hos nordmenn, men i dag har arbeidsmarkedet endret seg. 160.000 i arbeidsløshetskø og stadig flere ut fra høyskoler og universiteter gjør at istedenfor å mottas med åpne armer sparkes stadig nye innvandrergrupper ut. Tamilene er bare det siste eksempelet.

Hvem innvandrerne er

Mange assosierer innvandrere med mennesker fra 3. verdensland som Iran, Pakistan, Marokko eller Afrika generelt. Andre vil fortelle deg at innvandrere er folk fra "fremmede kulturer." Denne siste varianten er litt mere sofistikert. Men også her utelukkes svensker, dansker, tyskere og amerikanere.

Arbeiderpartiets leder, Torbjørn Jagland spiller på de verste former for rasisme når han etter Tyrkias angrep på kurdere i Nord-Irak sier "Tyrkia er en del av vesten og heldigvis en del av europeisk kultur. Det gir håp. Hadde de vært del av den islamske verden ville ting sett mye verre ut."

Da kommer vi også til kjernen i saken: Innvandrerfiendtlighet er primært rettet mot mørkhudede eller folk tilknyttet andre religioner enn kristendommen. Spesielt har fiendligheten mot islam økt utover 1990-tallet.

For tiden ser vi en klar stigmatisering av muslimer. Avisutspill som at de må lære seg norsk, tilpasse seg vår kultur og holde religionen for seg selv florerer.

Nonsens om raser

Virkeligheten er at pr 1. januar 1993 sto folk fra Norden for nesten 1/4 av innvandringen til Norge pr mens statsborgere fra EU-land ellers og Nord-Amerika representerte i underkant av halvparten.

Faktum er også at på nesten hele 1970-tallet og i alle år på 1980-tallet og frem til idag har antallet utflyttinger vært større enn antallet mennesker som har kommet til Norge.

Det er ikke mulig å dele mennesker inn i adskilte biologiske raser. Forskjellen mellom det som kalles rase er mindre enn de genetiske forskjellene innenfor rasene. Hvert enkelt menneske er biologisk sett forskjellíg fra alle andre.

Enkelte steder er noen genetiske karaktertrekk mer utbredte enn andre; F.eks er det vanligere å finne blondt hår i Skandinavia enn andre steder i verden. Men selv dette karaktertrekket finner du igjen også blant melanesiere og aboriginere i Australia.

Menneskets historie er blant annet historien om gjensidig påvirkning og miksing mellom folk fra forskjellige steder av verden. Gjennom alle tider har folk migrert fra sted til sted. Flere ganger har asiatiske folkeslag spredd seg gjennom Tyrkia og slått seg ned forskjellige steder i Europa. Derfor er norsk beslektet med singalesisk (fra Sri Lanka) mens finsk er i familie med koreansk.

På kryss og tvers

Afrikanere har seilt over Gibraltarstredet og slått seg ned i Sydeuropa. Europeere har seilt over verdenshavene og slått seg ned i Amerika og Australia.

Der det har vært kontakt har det også vært sammenblanding av nedarvete karaktertrekk. Dette gjelder endog USA som ble bygd på fullstendige skiller mellom svarte slaver og frie hvite. Hvis du kikker på en typisk Hollywoodfilms rulletekster vil du se at etternavnene er en salig blanding av Olsen, Jones, Ahmed og Goldberger.

En femtedel av forfedrene til den gjennomsnittlige svarte amerikaner er "hvite," mens ca 40 millioner hvite har svarte forfedre. Myten om det typisk norske vender fokuset vekk fra samfunnets viktigste skille: klasse.