Chris Harman (Socialist Worker)
Islam har tatt plassen etter kommunismen som de vestlige landas store skrekkbilde. Sosialister kan verken akseptere dette, eller male de islamske bevegelsene røde og la være å kritisere dem. Her forklarer vi hvorfor.
Venstresida internasjonalt har gjort to tabber i forhold til islamistene.
Den første er å avskrive dem som fascister fordi de baserer seg på den lavere middelklassen, i motsetning til arbeiderklassen, og har reaksjonære holdninger til kvinner og homofile.
Dette er å misforstå karakteren til både fascismen og islam. Bevegelsene til Hitler og Mussolini oppsto, på spesielle tidspunkter i klassekampen, som organisasjoner som kunne tjene kapitalismen ved å smadre arbeiderbevegelsen.
Islamske massebevegelser i land som Egypt og Algerie spiller en annen rolle. De er ikke først og fremst rettet mot arbeiderne. De får støtte fordi de retter seg mot imperialisme og kan også gå imot interessene til borgerskapet i sitt eget land.
Den andre tabben er å se på islamistene som progressive som vi ikke trenger å kritisere.
Disse feilaktige holdninger har sammen bidratt til at islamistene har vokst på bekostning av venstresida over store deler av Midt-Østen.
Vi trenger en annen holdning som ser på islamisme som et produkt av en dyp krise som den ikke kan løse. Og som kjemper for å vinne noen av de ungdommene som støtter islamske bevegelser til en helt annen, uavhengig, revolusjonær sosialistisk forståelse.
Islam har erstattet kommunismen som den "store onde", som får den liberale opinionen til å løpe til høyre.
Slik er det i alle fall i Frankrike i dag. Den franske regjeringa har bestemt at jenter med islamsk bakgrunn som dekker til hodene med et skjerf må ekskluderes fra skolen. Regjeringas innenriksminister Charles Pasqua er beryktet for å spille på rasisme og har sendt tusener av politi inne i bydelene der innvandrere fra Nord-Afrika bor.
Allikevel har liberalere, deler av venstresida og de største lærerforbundene gitt sin støtte til regjeringas avgjørelse. Denne støtten får et ekko i liberale og venstrekretser i andre land, også i Norge.
Mest forbausende, og skandaløs, er opptredenen til en av Frankrikes største organisasjoner på den ytre venstresida, Lutte Ouvri´ere. Forsida på Ouvri´ere sin avis fra 7.oktober var en kjempe-overskrift: "På lag med de som bekjemper islamsk fundementalisme". Religionens rolle "Liberalerne" og Ouvri´ere rettferdiggjør sitt standpunkt ved å påstå at islamsk fundamentalisme er den største trusselen mot kvinners frigjøring, og at sløret (som noen muslimske kvinner går med) alltid er et symbol på undertrykking av kvinner.
Denne holdningen er feil simpelthen fordi den ikke forstår hvilken rolle religion generelt, og islam spesielt, spiller i verden i dag.
Marx beskrev religion som: "De undertryktes sukk, hjertet i en hjerteløs verden, folkets opium". Alle de store religionene hadde sitt opphav i profetiske bevegelser som spilte på bitterheten og angsten i folks liv ved å tilby en redning.
Men religionene overlevde gjennom å omgjøre seg til institusjoner som var avhengig av støtte fra de rike i tillegg til de fattige.
Islam oppsto i det 7. århundret i Arabia, midt i en sosial krise. Profeten Mohammed viste tilsynelatende hvordan samfunnet kunne reguleres på en måte som ville overvinne kriser. Han forsøkte å forsone de rike og de fattige ved å oppmuntre de rike til veldedighet framfor undertrykkelse, og de fattige til underdanighet.
En slik holdning var full av motsetninger. Herskerne som tok til seg religionen og finansierte mosk´eer og prester, kunne tolke den som en rettferdiggjøring av deres posisjoner. Samtidig kunne de undertrykte se et program for væpnet frigjøring i Koranen.
Motsetningen gjelder også kvinners rolle, fordi islam oppsto i en verden der kvinner var undertrykte, og forsøkte å lette den undertrykkelsen uten å avskaffe den.
Tilhengere av islam kan fortsatt skryte av at deres religiøse lovgivning har gitt kvinner flere rettigheter enn kristendom.
Selve Koranen nevner ikke sløret eller hodeplagget, men oppmuntrer bare kvinner til å beskytte sin "bluferdighet". Men i samfunn som islam erobret betydde bluferdighet sløret. Samfunn der forøvrig kristelige malerier pleier å framstille Jomfru Maria ikledd fullt hodeplagg.
Dermed kom mange islamske samfunn til å betrakte kvinner som offentlig viste håret, skuldrene eller overarmene, (og for den saks skyld, menn som viste bar overkropp), på samme måte som vestlige samfunn betrakter bare bryster.
Det har vært en gjenoppblomstring av islam i den moderne verden på grunn av de elendige forholdene som store mengder av folk lever under. I storbyslummene i Midt-Østen prøver millioner av tidligere fattigbønder å skrape sammen et inntekt som halv-proletarer, mens tusener av eks-studenter ikke finner arbeid.
Disse menneskene blir lett tiltrukket av et budskap som sammensveiser en konservativ lengsel etter fortida, ("alt er så ille fordi vi har forlatt den tradisjonelle levemåten"), med løfter om en revolusjonær forandring her og nå. Korrupsjon skal utrenskes og de rike tvinges til å vise veldedighet overfor de fattige. Dette er tilbudet fra den politiske islam.
Det er ikke bare menn som er tiltrukket av dette budskapet. Det er også mange kvinner som opplever at det moderne byliv ikke tilbyr annet enn fattigdom og seksuell trakassering. De tror at de islamske lovene kan beskytte dem fra tingliggjøring av sine kropper, selv om dette medfører en viss klesstil og sier at de må respektere autoriteten til sine menn og fedre.
Det virker iallefall bedre enn verdensbankens- og sex-handelens samfunn. Samfunnet der rike kvinner i vestlige kjoler og dyr sminke kjøre biler med air condition, mens fattige kvinner ser sine barn dø av sult og diare.
For de som bor i land som Frankrike eller Norge ser islam ut til å framheve deres verdighet overfor rasistisk hets og polititrakasseringer.
Sosialister tror ikke at islamisme egentlig kan tilby en vei framover for disse folka.
Islams historiske rulleblad kan godt være bedre enn kristendommen. Men det sier ikke mye. Og en tilbakevending til det motsetningsfylte budskapet i Koranen holder ikke mål i forhold til menneskehetens muligheter i dag :et samfunn der det verken er rike eller fattige, og der kvinner og menn forholder seg til hverandre som frie og likestilte mennesker.
Islams tosidige karakter betyr også at den kan tilsløre utbytting og undertrykking, så lenge utøverne viser nok gudfryktighet. Og den kan avspore hatet som systemets grusomheter frambringer mot andre ofre for systemet: kvinner som ikke går med slør, homofile, folk med annen etnisk opprinnelse, eller til og med tilhengere av andre grener innafor islam.
Men dette er ingen grunn for sosialister å ta parti med staten og rasistene, slik liberalene og Lutte Ouvri´ere i Frankrike har gjort. Akkurat det er faktisk garantert til å drive muslimske tenåringer, som vil hevde sin verdighet, inn i hendene til de islamske organisasjonene.
Vi må kjempe for deres rett til å uttrykke seg akkurat som de sjøl vil.
Bare denne holdning kan konfrontere statens rasisme. Bare denne holdning kan vinne de som vil gå med slør til en forståelse av hva en virkelig frigjøring vil innebære.