Susan Lyden
Det begynner å bli en vane at Hennes & Mauritz kjører digre reklamekampanjer over hele landet i førjulstiden. Om det er direkte for å øke salget av undertøy kan diskuteres. H&M får navnet sitt i avisene, på TV, plakatene deres blir diskutert i offentlige og hjemlige debatter. Cindy var trafikk farlig, Naomi for tynn, Fru Smith for pornografisk, og alt sammen er god butikk for H&M.
H&M, som alle andre, bruker det de kan for å selge sitt produkt. Benetton har brukt AIDS, Levi´s narkotika. Dette er ikke noe nytt.
Mye av argumentasjonen i forhold til H&M-plakatene er at de er ekle og frastøtende: slikt bør ikke våres barn få se! I protest mot H&M blir det ropt på strengere lovverk for å hindre slike kampanjer. For eksempel klager forbrukeombudet Kirsti Graver over kroppstillingen – den er unaturlig og pornografisk, sier hun.
Vi bør aldri være med på å kreve strengere sensur. Sexisme finnes i dette samfunnet, og reklamekampanjer á la H&M, er et uttrykk for det. Det kapitalistisk samfunn ser på mennesker som objekter, deler av deres personlighet er skilt ut og gjenstand for markedskrefter. Vi blir fremmedgjort fra vår egen kropp og seksualitet.
Kvinnesynet og mannsrollen har dype røtter i samfunnets produksjonsmåte, arbeidsdelinga mellom kjønnene og den familiestukturen som finnes under kapitalismen. Vi må vokte oss for ikke å se på fremmedgjøring som et privat anliggende som gjelder alle menn. Når man sier at menn er fienden, tilslører man at det finnes klasser med forskjellige interesser i samfunnet. Dermed kan det svekke klassebevisstheten og styrke herskeklassens mulighet til å bruke kjønn i sin splitt- og hersk-teknikk.
Det har vært tider i historia hvor det har vært mindre akseptert enn det er i dag å fremstille kvinnekropp som salgsobjekt. Tenk på situasjonen på 70-tallet da abortkampen sto sterkt, og det var krav om 6-timersdag.
Det var også et generelt oppsving i klassekampen rundt saker som EF, arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. Aktivitet i arbeiderbevegelse og kvinnebevegelse hadde direkte konsekvenser for mindre bruk av kvinnekroppen i reklamen.
En overmalt H&M-plakat er greit nok, men blir altfor lett et fokus mot nakenhet. IS mobiliserer ikke til å ødelegge H&M plakater i dagens situasjon.
Er ikke vi i IS for egenaktivitet? Jo, hvis den aktiviteten fører til en styrking av kampen mot det kapitalistiske systemet. Når vi slåss mot sexisme, må vi samtidig være klar over hva vi slåss for: En sterk arbeiderklasse som gjennom kollektiv kamp fremmer kvinnekamp og klassekamp.
Reaksjoner mot H&M-reklamene er greit, men hva reklamene er utrykk for, må bli satt inn i et helhetlig bilde av hva kvinneundertrykking er og hvordan den bekjempes.
Det skjer ikke i dag. Og enda verre: Det er ikke noe synlig avstand til moralistene som reagerer mot offentlige bilder av nakne kropper.
I kampen for kvinnefrigjøring kan aksjoner mot sexistisk reklame være en viktig del av kampen,hvis de knytter seg til kamper mot andre former for undertrykking som finnes i samfunnet.