Forholdet mellom mennesker er selve utgangspunktet for marxismen. Siden mennesket er skapt av naturen, i naturen og er uadskillelig knytta til den, er dette forholdet sentralt i marxismen.
Men mennesket, i motsetning til dyra, er ikke slave av naturen. Som Engels skreiv: “Dyret bare bruker omgivelsene sine og forårsaker ikke endringer i dem på annen måte enn ved sin tilstedeværelse. Mennesket med sin måte å endre dem på får dem til å tjene sine formål, mestrer dem”. Og videre: “Men for hvert skritt vi tar får vi en påminnelse om at vi slett ikke hersker over naturen på samme måten som en erobrer over et fremmed folk. Tvertimot tilhører vi naturen og er i dens midte. Herredømmet vårt består bare i at vi har den fordelen overfor alle andre skapninger at vi er i stand til å lære naturlovene og kunne anvende dem riktig.”
Den første kunnskapen om hvordan man kunne temme naturen gjorde at man ble istand til å utvikle overskuddsproduksjon. Dette åpna for at de første klassesamfunna kunne utvikle seg med en klasse over en annen. Med de nye klassesamfunna, spesielt innføringa av kapitalismen, auka evnen til å kontrollere omgivelsene. Samtidig kom naturen mer og mer i fare nettopp på grunn av denne samfunnsstrukturen.
Sammenhengen mellom natur, mennesker og arbeid som Engels beskreiv, tilsløres under kapitalismen. Et system hvor konkurranse om mest mulig profitt er drivkrafta, kan ikke ta hensyn til miljøets og folk sine langsiktige interresser. Sjøl om det går utover heile samfunnet, så ignoreres de økologiske virkningene.
Et samfunn hvor målestokken på suksessen til en kapitalist er hvor mye produserte verdier hun kan tyne ut av arbeiderne og naturen i konkurranse med andre kapitalister. Et kortsynt produksjonssystem uten orden og retning, som spyr ut ting uavhengig av folks behov og hvor folk ikke har reell innflytelse over helseskadelige produksjonsmåter eller hva som produseres.
Vårt alternativ er helt forskjellig fra den tradisjonelle grønne tankegangen. Vi trur ikke at raseringa av ressurser, folk og miljø som kapitalistene skaper gjennom sin jakt på profitt og vekst, kan stoppes ved nullvekst og dårligere levestandard. Tvert imot. En kapitalisme uten vekst er en kapitalisme i krise. Og ingenting er mer nådeløst og brutalt mot miljøet og befolkninga på jorda enn en kriseramma kapitalisme. Lønnsnedslag og individualistisk tenking gjør ofra for krisa til de skyldige for krisa, de som skal betale for den. Og ikke nok med at de som sitter og forvalter, lager og tjener på systemet går fri fra ansvaret; lavere levestandard er ei gavepakke til sjefenes investering i enda mer hensynslaus konkurranse og profittjakt.
Svaret på hvordan man slåss for å redde miljøet må derfor være å bekjempe klassesamfunnet som skaper miljøødeleggelser. Vi sosialister sier at ødeleggelsen av miljøet under kapitalismen finner sted fordi det er for lite makt i hendene på folk, ikke for mye. Kampen for et miljø- og naturvennlig samfunn går gjennom og er uløyselig knytta til kampen for et menneskevennlig samfunn. Under kommunestreiken i fjor ble renovasjonsarbeiderne på et renseanlegg i Drammen tatt ut. Og svaret fra SV og Naturvernforbundet var å kreve oppheving av streikeretten til renovasjonsarbeidere under dekke av hensyn til miljøet. Det er å snu saka på hue. Det er å sage av den greina man sitter på, eller burde ha sitti på.
For spørsmålet er hvem som legger premissene. Arbeidere i streik føler makt. Sia det er de samme folka som blir ramma av systemet som har makta til å utfordre det, betyr det at innholdet i slagordet “klassekamp er miljøkamp” er reellt .
Den kollektive kampen for bedra sosiale rettigheter, lønn og større kontroll over produksjonen blir derfor krav som utfordrer kapitalmakta. Sjefer på defensiven kan ikke gjøre hva de vil med farlig avfall og kan presses til strengere rensetiltak, bedra arbeidsmiljø og høyere lønn.
Nøkkelen til effektivt å bekjempe systemet, til at folk skal kunne ta makta og styre sjøl, ligger i den kollektive arbeiderkampen. Kun i et system hvor folk sjøl legger premissene kan folk få et anstendig liv - uten å ødelegge naturen.