På spørsmål om gryende rasistiske holdninger i politiet sier Terje Ødegård, formann i Norsk Politiforbund til Dagbladet at norske politifolk er mindre rasistiske enn andre nordmenn.
Han benekter på det sterkeste at fremmedpolitiet sliter med rasistiske holdninger som slår ut i ulovlige og utradisjonelle arbeidsmetoder i utlendingssaker. “Jeg kjenner ikke den virkeligheten” sier han.
Virkeligheten for svarte i Norge er derimot noe forskjellig:
-5600 fargede i Oslo har skrevet under på et protestopprop mot politi og tollvesens stadige trakassering av ikke-hvite i Norge.
-Karl Gunnar Charles-Harris er student i Norge, svensk statsborger og svart. Han ble stansa av politi og tollere 17 av 19 ganger på vei til Oslo.
-Marokkaneren Mourad Adnan satt inntil natta til den 13. november i kirkeasyl i Oslo. Da ble han jagd ut av to maskerte menn og overlevert til politiet, uten at de stilte spørsmål.
Jon W. Sandven
Tonny-saken viser at det er en lov for politiet og en for oss andre.
Natt til 1. april 1990 ble 18-åringen Tonny Askevold drept av en politimann som var på vei hjem fra fest. Tonny ble kvalt av et politigrep rundt halsen som ble holdt i en halvtime, mens et tjuetalls vitner så på. Normalt ville dette bli en vanlig drapssak, men her var det altså en av makthavernes marionetter som var morderen.
Politiets særskilte etterforskingsorgan siktet politimannen for forsettlig drap, og anbefalte også tiltale. I januar 1991 henla riksadvokaten drapssiktelsen etter bevisets stilling (hvem sa noe om vitner?). Anne Askevold, Tonnys mor, bestemmer seg så for å reise sivil erstatningssak mot politimannen. Dette var eneste mulighet til å føre saken videre i rettssystemet. Dommen kom i november, politiet vant på alle punkter. Tonnys mor må attpåtil betale 166 000 kroner i saksomkostninger!
Mange ble overraska og sjokkert over dommen. Men dessverre var det lite sannsynlig at politimannen skulle dømmes etter at riksadvokaten henla drapssiktelsen. Dommen viser klart at det er en forskjellsbehandling i rettssystemet. "I dagens Norge står alminnelige mennesker ganske rettsløse overfor makthavernes handlinger”, sier Justiskomiteens leder, Lisbeth Holand (SV).
Askevold og en kamerat hadde angivelig brutt seg inn i en garasje. Slik politiinnstruksen lød, hadde politimannen plikt til å gripe inn, selv om han hadde tjenestefri. Etter drapet fikk politiinnstruksen et tillegg. Nå heter det at en polititjenestemann har plikt til å gripe inn på fritida, men bare dersom han er i en slik tilstand at han kan opptre fosvarlig. Dette viser til at politimannen drepte i fylla.
I praksis betyr tillegget lite og ingenting, da politiet selv må vurdere om de er i “forsvarlig tilstand”. For loven er klar; handlinger som ellers er belagt med straff, er berettiget som utøvelse av offentlig myndighet. Handlingens rettsstridighet oppheves. Drap er altså ikke bare fritt for straff. Det er fullt rettmessig!
“Er det overhodet mulig å få ansvarliggjort en polititjenestemann?”, spør Tor Erling Staff, advokaten til Tonnys mor. Etter denne dommen må svaret bli nei. Det skal svært mye til for at en politimann dømmes. Dommen styrker politiets rett til vold og til å bryte lover som gjelder oss andre. Men den bidrar samtidig til å svekke politiets og domstolenes omdømme, da den viser hvilket råttent rettssystem herskerne tilbyr oss.