Studentbevegelsen vi ser nå hadde vært umulig om rasisme hadde stått sterk blant studentene. Grunnen er enkel. Hver eneste arbeider, student, pensjonist eller arbeidsløs som ser på svarte folk og innvandring som årsak til sine problemer, betyr en bekymring mindre for de som virkelig har ansvaret.
Ved å stenge flyktninger ute bygger regjeringa opp under ideer om at en håndfull bosniere fører til arbeidsløshet. Når den samtidig lanserer et budsjett som betyr dårligere kår for de fleste, legger de veien åpen for ytre høyre.
At organiserte rasister finner det nødvendig å bestille møtelokaler under navnet “Konferansen om menneskerettigheter” er et tegn på hvor isolerte de er.
Møtet de hadde på Haraldsheim vandrehjem i Oslo ble brått avsluttet da de ansatte fant ut hvem de hadde med å gjøre. Denne fantastiske reaksjonen viser hvordan nazistene kan isoleres, og at det er bred støtte for kampen mot ytre høyre.
Helt siden 30-tallet har folk som har jobba for å hindre nazister i å organisere seg fått høre at de var like ille sjøl. Selvsagt vil de som forsvarer et system som skaper arbeidsløshet og krig, også forsvare at de ideene som systemet avler har en naturlig plass i samfunnet.
Det er tragisk at det skal ikke mer til enn at noen spytter på en nazist, før store deler av den antirasistiske bevegelsen går rett i fella og kappløper om å ta avstand fra “voldelige” midler.
Khalid Salimi er leder for Antirasistisk Senter og har jobba mot rasisme i Norge i årevis. Nå har han dessverre oppfordret folk til å melde seg ut av SOS Rasisme etter at de deltok i demonstrasjonen mot nazimøtet på Haraldsheim.
Ingenting kan være mer feil. Jo flere som slutter å jobbe aktivt mot rasisme, jo lettere vil det bli for nazistene å utøve vold. Og tilsvarende vanskeligere blir det å mobilisere nok folk for å stoppe nazistene.
Kampen mot organisert rasisme betyr nettopp dette: Vi må hindre at rasistene får organisert seg. De styrker seg hver gang de får gjennomført en markering. Resultatet er alltid flere angrep på svarte. Det er gjennom massemobiliseringer at vi kan feie nazistene tilbake til kloakken og dermed unngå vold.
Ledende antirasister burte kaste seg ut i kampen for en slagkraftig bevegelse nå. I stedet gruer de seg hver gang unge mennesker tar til motmæle mot den rasistiske trusselen. Nettopp aktiviteten til antirasistene er nøkkelen til videre framgang.
Fortsatt aktivitet er nøkkelen
Vi er nå vitne til den største studentbevegelse på over 20 år. Flere titusener studenter har vært i aktivitet mot et budsjett som vil forverre levekåra betraktelig.
Universiteter og skoler der politisk aktivitet har ligget nede i mer enn et tiår har plutselig eksplodert i utallige aksjoner.
Studentene kan nå vinne fram med alle krav de stiller. Kravet som kan hindre forverra levekår, men også krav om å forbedre forholdene på høyskoler og universiteter.
Regjeringa har ikke flertall alene og politikerne kan presses. De regner med noen demonstrasjoner når de angriper studentenes levekår, men de hadde ikke regnet med en så stor og omfattende bevegelse.
Studentlederne i Oslo har dessverre brukt mer tid på å angripe aktivister enn på å mobilisere studentene. Ikke minst IS har blitt spesielt hetset. Vi er selvfølgelig stolt av å plassere oss i midten av aktiviteten, men IS utgjør bare en bitteliten brøkdel av de mange titusener som har kastet seg ut i kampen.
Flertallet av studentene er ikke interessert i uenigheter mellom ulike grupperinger, de er interessert i å slåss for bedre betingelser.
Nå er det avgjørende at flest mulig tar del i den aktiviteten som fins. Denne aktiviteten til tusener av studenter kan sikre bedre studiefinansiering og samtidig få studentlederne til å mobilisere videre.
Ved å bygge videre på aksjonen kan vi opprettholde presset og innkassere en ekstremt viktig seier som også kan inspirere andre grupper som er utsatt for nedskjæringer.
Med et blikk på statsbudsjettet -94 ser man raskt at flere grupper er ofre. Både minstepensjonister og småbarnsforeldre får mindre neste år, og få bedrifter har planer om å ansette flere.
Effektivisering og rasjonalisering er ord som også skal brukes til neste år.
Også for disse gruppene er det aksjoner som kan forbedre deres kår.