Kristin Røssnes
Når norske begår lovbrudd, sees det på som en enkelthandling. Og mange ganger blir det forklart ut fra sosial status og en vanskelig livssituasjon. Dette blir overhodet ikke nevnt når lovbruddet er begått av en innvandrer. Da blir forklaringen ofte at der hun/han kommer fra, er vold en del av landets kultur.
Til forskjell fra norske, som er “selvstendige enkeltmennesker som har en kultur som tar avstand fra vold”, blir vold fra innvandrere sett på som en slags iboende egenskap hos mennesker som har en annen kulturell forankring enn den norske. Med dette stemples alle innvandrere i Norge.
Når enkeltpersoner fra en innvandret folkegruppe har utøvet vold, sees det som sannsynlig at også andre med tilsvarende bakgrunn vil utøve vold i framtida, påpeker kriminolog Guri Larsen.
De kriminaliseres som gruppe, og media trykker overskrifter som at “Slike drap kan skje igjen”. Hun spør; får vi tilsvarende overskrifter når f. eks en norsk mann dreper sin ektefelle eller kjæreste? Får vi vite at drap på ektefelle kan skje igjen? Nei, og ord som “ektefellevold” blir ikke skapt, og det blir ingen stempling av gruppen ektefeller som potensielle voldsutøvere. Det skapes ikke redsel og frykt for ektefeller, ingen advarer folk mot å gifte seg eller leve sammen.
En annen myte er at de fleste voldtekter som skjer i dette landet, blir begått av utlendinger. Går man igjennom statistikken, er 8 av 10 voldtekter begått av nordmenn. Da vi vet at vold er en reaksjon på undertrykking fra folk som er i en ekstremt håpløs situasjon, hadde det ikke vært rart om utlendinger hadde vært overrepresentert i disse statistikkene. Er det noe nettopp innvandrere har fått merke på kroppen i de siste åra, er det å bli mer undertrykt, fratatt rettigheter og hengt ut offentlig som årsaken til at det kapitalistiske systemet råtner opp.
Politiet kommer med jevne mellomrom ut med tall som viser at utlendinger i Norge er mer kriminelle enn andre. Dette er ikke sant, tall fra 1990 viser at 92,6% av de dømte (totalt 15 868) var norske statsborgere, 4,1% fastboende utlendinger og 3,2% var uoppgitt. I et forsøk på å få de tallene politiet ønsker, opererer de med tall for anmeldte saker, og ikke de som blir dømt.
Ikke nok med det, i følge politiet er det over 4 000 som oppholder seg ulovlig her i landet. De betraktes som kriminelle og behandles deretter. Mange sitter flere måneder i varetekt fordi politiet tror de har oppgitt feil identitet. Media er også meget påpasselig å blåse opp enkelte lovbrudd begått av svarte.
Dette er reinspikka rasisme. Og for politikerne gir dette nye argumenter for å stenge grensene enda mer. I forrige måned fikk vi servert “de 7 bud”, fra Gro Harlem Brundtland, som skulle få slutt på “innvandrervolden”. De som ikke oppførte seg bra nok skulle sendes ut av landet. De andre skulle igjennom en fornorsking og dermed fratas ei framtid som eget folk.
Det verken myndighetene eller media tar opp, er hva som gjør at vold blir svaret og hva som må gjøres for at denne utviklingen kan stoppes. Fordi det som gjør at vold og kriminalitet øker, er det virkelige tyveriet i samfunnet fra de fattige til de rike. Arbeidsledighet og stadig verre hverdag for de fleste, er grunnen til at frustrasjoner stadig koker over.
Rasismen som brukes for å avlede oppmerksomheten, rammer svarte fattige dobbelt. Det er herskerne og regjeringas politikk som har skylda for økende vold og kriminalitet. Så lenge kapitalismen overlever, er antirasisters oppgave å slå tilbake denne hetsen.