Susan Lyden
Høyres strategi i valgkampen er blant annet å sette fokus på “vekst og valgfrihet”. Den enkelte må gis større frihet til å velge sin egne løsninger sier de i god gammeldags markeds-liberalistisk språkbruk. De setter individet og individets valgfrihet opp som et av sine viktigste prinsipper, vi er alle “vår egen lykkes smed”. Slike utsagn under kapitalismen har alltid betydd valgfrihet for de rikeste mens vi andre må nøye oss med resten.
Hele tiden får vi høre at det er individet og ikke staten som vet hvor skoen trykker. Derfor blir forslaget om kontantstøtte til småbarnsfamilier og forslag om at den enkelte skal ha rett til å velge skole, sykehus og sykehjem presentert som noe positivt. Individet vil ta bedre vare på seg selv.
I realiteten blir det en dårlig vits “å velge” å være hjemme med sine barn når de er små, når kontantstøtten Høyre snakker om er 20 000 kroner i året! Dette er en dråpe i havet for de fleste småbarnsfamilier som er avhengig av to inntekter. For yrkesaktive kvinner vil kontantstøtten være en katastrofe, særlig for de lavest lønte. De får 20 000 i den ene hånden, men må ut med et betydelig større beløp for barnehageplasser når statsstøtten faller bort.
Kontantstøtten vil øke forskjellene familiene i mellom. De familiene som greier seg på én inntekt og hvor mor har “valgt” å være hjemme, vil få litt mer. Høytlønte familier med to inntekter vil kanskje greie de økte utgiftene til barnepass. Lavtlønte som ikke greier de økte utgiftene vil kanskje bli presset til å ha mor hjemme igjen.
Stigende arbeidsløshet truer med å gjøre det “valget” man tar i forbindelse med barnepass til et valg for livet. Det er ikke like lett i dag å komme seg inn på arbeidsmarkedet hvor og når man vil.
Barneombudets jobb er å kjempe for alle barns rettigheter i Norge. Når han velger å sende barna sine på privat skole sender han samtidig ut signaler om at den offentlige skole er for dårlig og at foreldre som vil ungene sine vel “bør ta seg råd” til noe bedre. Under dekke av at “vi vil ha den beste undervisning for våre barn” velger flere og flere å flytte sine barn til andre skoler eller til privatskoler.
Hvem vil ikke det beste for sine barn? Alle har interesse av å kjempe for å få ressurser nok til å lage en god skole for alle, nær ved der folk bor. Selv de som velger en skole på A-laget vil tape. Dersom B-laget, offentlig skole, gir et dårligere utdanningstilbud, betyr det at hele samfunnet blir verre. Enhetsskolen var nettopp en måte sosialdemokratene ønsket å utjevne kunnskapsmessige og sosiale skiller mellom folk.
Marxister er ikke imot valgfrihet og individualisme. Individualisme som bidrar til å gjøre samfunnet mer variert, livlig og humant er vi for. Individualisme som skaper motsetinger mellom folk, er vi i mot.
Utgangspunktet for sosialisme er den kollektive aktiviteten av alle arbeidere. Nettopp gjennom kollektiv kamp økes individuell frihet og valgmuligheter for den enkelte. Det er gjennom kollektiv kamp den enkelte kan kjempe for sine behov og ønsker, og sine rettigheter. Det er gjennom kollektiv kamp individet kan nekte å bli utnyttet og utbyttet, og ta kontroll over sitt eget liv.
I et sosialistisk samfunn vil individuell valgfrihet styrkes på to måter:Gjennom arbeiderrådene har hvert individ mulighet til å være med og styre det samfunn de lever i. Med arbeidermakt har individet kontroll over sin arbeidssituasjon, og kan utforme og utvikle den i fellesskap med sine kolleger.
Gjennom fri mulighet til abort og gode gratis barnehager vil kvinner ha reell mulighet til å velge om de vil ha barn og hvordan de skal ordne omsorgen av dem. Med lik lønn og arbeid til alle vil samboerforhold, familieforhold og seksuelle forhold være et personlig valg. Og ikke et spørsmål om økonomisk avhengighet som i dag.
I et samfunn fritt for fattigdom og mulighet til kortere arbeidsuke står individet virkelig fritt til å utvikle sine evner fult ut. En viktig grunn til å kjempe for sosialisme er nettopp mulighet til å bygge et samfunn hvor, som Marx sier i “Det kommunistiske manifest”; “ Enkelt menneskets frie utvikling er forutsetning for samfunnets frie utvikling”.