Sharon Smith (amerikansk sosialist)
Etter å har erklært i valgkampen at han ville ordne opp i økonomien, skapte Bill Clinton et håp hos mange som var lei av 12 år med Reaganisme. Men allerede før Clinton avla presidenteden den 20. januar hadde han sviktet en god del valgløfter og tilført folk mange skuffelser og uoppfylte forventninger.
Til og med New York Times som under valgkampen oppfordret folk til å stemme på Clinton protesterte i januar: “ I løpet av en uke har Clinton gått tilbake på sine valggarantier, å vedta en lov om skattereduksjoner for middelklassen, å halvere budsjettunderskuddet på fire år, og å barbere staben i det Hvite Hus med en fjerdedel. Han gikk også fullstendig tilbake på sitt løfte om å åpne grensene for flyktninger fra Haiti, ettersom det ble klart at tusenvis bygde seg båter for å flykte til USA.”
Clinton lovet også at sammensetningen i Kabinettet skulle være rasemessig og kjønnsmessig balansert ettersom store deler av hans velgermasse bestod av svarte og kvinner. Kvinnene, de svarte og latinerne han utpekte har ingen ting til felles med den vanlige amerikaner. Alle han har utpekt har sittet eller sitter på toppverv innen det private næringslivet eller kommer fra toppstillinger innen administrasjonen.
De er alle millionærer, spekulanter på Wall Street, og låne- og forsikringshaier. Dette er et signal til Wall Street om å fortsette som de stevner. Her er det ingen ting å være redd for.
Clintons utenrikspolitikk bekrefter de samme signalene til næringslivet. Clinton sa at han stod skulder ved skulder med Bush da han bombet Irak den 13. januar. Den nye statssekretæren Warren Christopher erklærte; “Saddam Hussein skal ikke tvile et sekund på at den nyinnsatte administrasjonens mening er å betingelsesløst følge opp FN´s vedtak”.
Clinton har fått framlagt av sine rådgivere en studie av alle konsekvensene av iverksettelse av en amerikansk styrke for å kontrollere flyforbudsonen over Bosnia, inkludert anslagene over amerikanske tap. En Pentagon talsmann uttalte “Vi arrangerer det slik at hvis han bestemmer seg for å rykke inn den 21. januar, kan han fullføre det innen en uke”.
Clintons utenrikspolitikk kom ikke som noen overraskelse. Det har ikke vært noen hemmeligheter under valgkampen. Men hans innenriksprogram bærer lite håp, sjøl i forhold til de minste reformene han lovet under valgkampen. I september kom Clintons kampanje med et definitivt løfte; “Vi skal kutte middelklasseskatten med 10 % med en gang” , “sverger å kutte skattene for alle familier som tjener under 80.000 $ i året”. I midten av januar uttalte han at skattereduksjoner ikke lenger var med i betraktningen.
Under valgkampen kom Perot med et forslag om å øke bensinavgiften med 50 cent pr. gallon. Clinton avviste dette med begrunnelsen at dette ville ramme arbeiderklassen mest. I januar innrømte Clinton at teamet hans vurderte å gjøre akkurat dette. Clintons løfte om at alle skal ha rett til å ha et bra helsevesen, har blitt til at helsevesenet skal fortsatt være privatisert og konkurransedyktig, mens arbeiderklassens helsetilbud blir offer for beskatning.
Men Clintons mest lastverdige løftebrudd er kanskje i forhold til flyktningene fra Haiti som søker politisk asyl i USA. Under valgkampen fordømte Clinton Bush´s politikk på hjemsending av flyktningene, og kalte den “ulovlig og umoralsk”. Men da tusenvis av Haitiere forberedte seg på å reise til USA, sendte han en radiomelding til Haiti. Der advarte han alle som ville dra fra øya at de ville bli innbragt og sendt tilbake.
Clinton har selvfølgelig forsvart sin kuvending med “forandra omstendigheter”. Men han vil finne ut at folks forventninger til ham ikke forandres så lett. Clinton er en like stor støttespiller for kapitalismen som det Bush var. Og den dårlige amerikanske økonomien kan ikke rettes opp uten alvorlige inngrep i arbeidsfolks levestandard.