Chris Harman (Socialist Worker)
Russland så ut til å være på kanten av en enorm politisk krise den andre uka av desember. President Jeltsin hevdet at et nytt kuppforsøk var på trappene - fordømte parlamentet og ba om folkeavstemning for å få det nedlagt. To dager senere droppet han emnet og ga seg for parlamentets krav om å kvitte seg med sin statsminister, Gaidar. Hva skjer og hva betyr det?
-Hva er opposisjonen mot Jeltsin? Består den av beinharde eks.-kommunister som vestlig media sier?
Alle nøkkelfigurer i russisk politikk er ex-kommunister. Jeltsin selv var partisjef i det tredje største industrielle senteret, Sverdlovsk.Den nåværende statsminister, Gaidar, var en typisk karrierejeger som sluttet seg til partiet i Bresjnev-perioden, og så for noen år siden plutselig oppdaget undrene i vestlig kapitalisme.Når det gjelder å være “radikal “ er Gaidar radikal i sin tro på “økonomisk sjokkbehandling”. Dette har gitt et fall i økonomisk resultat på 40% og gjort de fattige enda fattigere.
-Hvem er i opposisjon ?
Det har eksistert to hovedgrupper opposisjonelle: Den Nasjonale Redningsfronten er den mest innbitt fiendtlige til Jeltsin.
Denne alliansen bringer sammen de som ser bakover til Tsarisme og de som ser tilbake til Stalinismen. Den står for russisk nasjonalisme og preker anti-semittisme og hat mot ikke-russiske minoritetsgrupper i Kaukasus.
Den får støtte fra de deler av det gamle regjerende byråkratiet som har tapt terreng i de senere år. De prøver, som nazistene i vest, å vinne støtte fra grupper som skinheads.
Den andre hovedgruppen, normalt kalt “sentrum”, utøver nå enorm påvirkning på regjeringen. Deres hovedfigurer er visepresidenten, Rutskoy, lederen for industriens direktør-lobby, Volsky, og den tidligere demokratiske politikeren Travkin. Deres hovedparti er Borgerunionen. De kjører fram politikken til storindustrien og kollektivbrukene.
De vil ha markedsreformer med statlige subsidier for seg selv, og lønns-stopp for arbeiderne. De kritiserer Jeltsin for å ikke være nasjonalistisk nok, men inngår gjerne en avtale med ham som gir dem kontroll over regjeringen.
-Er Jeltsin en demokrat?
Han kom til makten med støtte fra den demokratiske bevegelsen, som uttrykte ønske fra den store massen av folk, for kontroll over egne liv. Men den bevegelsen har siden falt fra hverandre.
Jeltsin sa at hans modeller var to menn som brukte de mest despotiske, diktatoriske metoder for å endre det russiske samfunn; Tsar Peter den store på 1700-tallet og Stolypin, minister for den siste Tsar ved begynnelsen av dette århundre.
-Foregår det en konspirasjon mot Jeltsin?
Den ekstreme russiske nasjonalistiske opposisjonen ville med stor glede gjennomføre et kupp. Men de er ikke sterke nok.Jeltsins egentlige problem er at hans egen politikk ikke virker.
Med kapitalismen i krise over hele verden, kan ikke markeds-reformer få slutt på den statskapitalistiske krisa som begynte under Bresjnev og Gorbatsjov.
Isteden blir inflasjonen verre, produksjonen faller og lønningene er nå verd omkring halvparten av det de var for to år siden.Jeltsins regjering er paralysert og dermed ønsker han mer makt til seg sjøl, men om han fikk den, ville han ikke vite hva han skulle bruke den til.
-Hvor stor støtte har Jeltsin og hvor sterk er opposisjonen?
Omkring 40% støtter ham trolig fremdeles, mens omkring 25% støtter den nasjonalist-stalinistiske opposisjonen.Folk flest er imidlertid avpolitiserte og apatiske, og stoler ikke på noen.
-Hva bør være venstresidas holdning?
Reformer kan ikke løse problemene til det store flertallet av folk i Russland.Det kan bare en virkelig revolusjon - hvor arbeiderne tar kontrollen over samfunnet i sine egne hender, gjennom sine egne demokratiske organisasjoner.
Ingen av de dominerende politiske kreftene står for en sånn politikk og venstresida kan derfor ikke støtte noen av dem.
Samtidig kan arbeiderklassen bare begynne å oppdage den eneste virkelige veien framover hvis den har ytringsfrihet, pressefrihet og reelle fagforeninger.
Det betyr å forsvare de nyvunne demokratiske rettighetene og kompromissløst slåss mot forsøk på å splitte arbeidere med russisk nasjonalisme og rasisme.