Da regjeringa oppga fastkurspolitikken ble det jubel på Børsen. Aksjekursene raste i været i forventning om at en lavere kronekurs ville bedre konkurranseevnen og gi større eksportandeler. En politikk for høy rente var det viktigste våpenet for å forsvare krona — all den tid kronekursen ble oppgitt var det heller ingen grunn for Norges Bank til å holde så høye renter.
Nå har skuffelsen begynt å melde seg. Etter en måned er krona falt med ca. 5%, mens renta fortsatt er like høy. Vi kan stå foran et hardt oppgjør mellom de kapitalistene som vil ha lave renter for å få fart i økonomien, og godt kan tenke seg en viss prisstigning for å minske byrdene ved gjelden, — og de kapitalistene som er livredd en ekspansiv politikk midt oppe i en internasjonal nedgangskonjunktur, og som også vil minske mulighetene for inflasjon.
Kari M.Helland
To oljeulykker på to dager er de siste bevisene på hvor farlig en verden styrt etter proffitt er. Tankskipet Braer som gikk på grunn ved Shetland og containerskipet “Scanlifter “ som gjorde det samme utafor Sogn og Fjordane har sluppet ut henholdsvis 45 000 tonn råolje (med enda 40 som trolig kommer etter) og 55 tonn dieselolje i sjøen. Begge disse skipene er registrert i NIS.
Brundtland blir hyllet i utlandet som en miljøforkjemper,men sikkerheten i Norge er ikke et hakk bedre enn mange andre steder. Braer ville f.eks. ikke fått lov til å seile ved Alaska etter at amerikanske regler ble skjerpa da Exxon Valdez gikk på grunn for fire år siden.
Med opprettelsen av det internasjonale skipsregister (NIS) åpnet Norge for at gamle og underbemanna vrak kunne seiles av norske rederier. Det Norske Veritas, som godkjente Braer, påstår at alt var i orden med skipet så seint som i juni. For ett år siden ble et annet skip som var godkjent av Veritas holdt tilbake i Spania. Det var en rustholk. Regelverket er tilpasset de samme rederne som det egentlig skal kontrollere.
Å sende Braer, som bare har enkel bunn, og er 17 år gammelt inn i et område med undervannskjær er reint sjansespill! Braer inneholdt mer enn dobbelt så mye olje som Exxon Valdes.
Skylda for oljekatastrofen vil bli forsøkt lagt alle andre steder enn der den hører hjemme. De fillipinske sjøfolk, noen av de mest utbytta arbeiderne i verden, blir utsatt for rasistisk hets. Det er ikke nasjonaliteten til mannskapet som avgjører om de kan gjøre jobben, men opplæringa de får og betingelsene de må jobbe under. Mannskapet ombord på Braer hadde ikke engang overlevelses drakter!
Ulykka med Braer er enda et eksempel på redernes arroganse og likegyldighet. Eieren av Braer, Arvid Bervall, gikk i dekning i London etter ulykken. Rederiene har hatt store problemer de siste åra. Deres løsning er å skjære ned på utgifter.
De siste ti åra har tankflåten blitt stadig eldre. Rederne foretrekker å bruke bekvemmelighetsflagg der kontrollen er minimal framfor å investere i nye skip. Om det betyr miljøkatastrofer, farlige skip og arbeidsforhold er et underordnet spørsmål for dem.
For ESSO, som eide skipet Exxon Valdez, kostet grunnstøtingen utenfor Alaska som drepte 750 000 fugler og gjorde uberegnelige miljøskader, bare 60 dagers profitt i bot og skadeerstatning. Det viser hvordan det lønner seg økonomisk å ta sjanser med miljøet og sikkerhetstiltak.
Mens Shetland får ødelagt natur og oljen sprer seg mot Norges vestkyst, skal vi plassere skylda der den hører hjemme, hos proffithungrige redere og systemet som avler dem.