Somalia og andre afrikanske land trues av sult. I Bosnia regner man med at mange ikke vil overleve vinteren. Vesten sender soldater og flere våpen til de krigsherjede stedene. Å flytte tonnevis tungt militær utstyr er ingen problem. Mat derimot, som det er et skrikende behov for, blir ikke sendt.
Den blir tvert imot ødelagt heller enn gitt bort. EFs matlagre er nå større enn noensinne, hele 23 millioner tonn med sårttrengte matvarer ligger på lagrene.
Bønder i Hellas, en kort reise fra Sarajevo, pløyer ned en halv million tonn appelsiner og ferskener. Verden produserer mer enn nok mat til å fø alle, men det er penger og ikke behov, som bestemmer hvorvidt maten blir spist eller ødelagt.
Simen Tutvedt
Nøden, elendigheten, de hundre-tusener døde i Somalia og Jugoslavia, har ført til at folk langt inn på venstresida faktisk støtter militær intervensjon fra FN eller USA. Noe må jo gjøres. Å støtte USAs invasjon av Somalia er værre enn å sette bukken til å passe havresekken. Det er som å sette Arne Myrdal og FMI til å drive flyktningemottak. Det er imperialistmaktene med USA i spissen som har skapt og opprettholder sulten og borgerkrigen i Somalia.
Gulfkrigen burde ha fjernet enhver mulig tvil om USAs motiver og metoder når de tyr til våpenmakt. Formålet med krigen var å sikre demokrati og menneskerettigheter, fikk vi høre. Resultatet var 200.000 døde, økt fattigdom og elendighet for millioner. I Kuwait, som ble "reddet", var resultatet utvisning av titusener av palestinske og andre "fremmedarbeidere".
For mange er det betryggende at invasjonen i Somalia og intervensjonen i Bosnia står for FNs regning. Det bør det ikke være. Også Gulfkrigen var en FN operasjon. Ingen av FNs tidligere "fredsbevarende" operasjoner har skapt fred.
Amerikansk kamphelikopter har allerede myrdet ni mennesker i Somalia ved å sette i brann tre "mistenklig utseende" lastebiler. Både om Jugoslavia og Somalia blir vi servert løgner som skal rettferdigjøre våpenbruk.
Invasjonen i Somalia er nødvendig fordi væpnede bander stjeler 80% av matvarehjelpen får vi høre. Dette er blank løgn. De hjelpeorganisasjonene som samarbeider best med somalere mister bare rundt 2% av forsyningene. Ellers er 10% svinn vanlig. Bare FN påstår de mister 80% - og FN har så langt stått for lite av den totale hjelpen. Borgerkrigen er så desperat som den er nettopp pga. matmangelen. Landet tvinges fortsatt til å eksportere mat for å betale utenlandsgjelda.
I Jugoslavia er det serbernes grusomhet som er roten til borgerkrigen, blir vi fortalt. Dette rettferdiggjør handelsblokade og mulige militære angrep på Serbia. Glemt er at alle sider i krigen driver "etnisk renskning", komplett med konsentrasjonsleire.
Glemt er de 400.000 serbiske flyktningene krigen har skapt. Glemt er det også at både Frankrike, England og USA i utganspunktet ønsket og holde Jugoslavia samlet, og derfor støttet Serbias president Milosevic - og at EF, etter at Jugoslavia fallt fra hverandre, godkjente planen om å dele Bosnia mellom Kroatia og Serbia.
Vi kan ikke vente oss noe bedre fra imperialistene framover. FNs siste "fredsinitiativ" går ut på å dele Bosnia i 10 provinser. Serbia og Kroatia sier planen er akseptabel, mens lederen for de bosniske muslimene - flertallet av befolkningen i Bosnia - går imot den.
Dette kan bare bety en ting; planen sementerer den nåværende oppdelinga av Bosnia, der Serbia og Kroatia har okkupert det meste av landet, og det muslimske flertallet "får" en liten bit. Hvis det er dette en evt. massiv militær intervensjon skal forsvare, vil det bety krig mot de bosniske muslimene. Det er først og fremst muslimenes lidelser som får folk til å støtte intervensjon, men vestlig militær innblanding vil fort kunne gjøre deres situasjon enda verre.
Intervensjonene både i Somalia og Jugoslavia dreier seg om maktkamp, ikke demokrati og menneskerettigheter. De rike, vestlige landene har behov for å sikre ro og "orden".
Det betyr vest-vennlige regjeringer som er villige til å betale utenlandsgjelda, og ikke utfordrer vestens dominans. Amerikanske embetsmenn snakker åpent om å insette en regjering. FN har aldri intervenert i strid med imperialistmaktenes interesser.
Terrorstaten Israel, som driver etnisk rensing god som noen, ble tvertimot opprettet ved et vedtak i FN. Sør-Afrika har aldri blitt gjenstand for noen FN invasjon, på tross av Apartheid, årelang okkupasjon av Namibia, og militære angrep på flere naboland.
USA vil igjen bekrefte sin stilling som den ledende imperialistmakten. For EF er det opplagt et nederlag at de ikke har vært istand til å gripe mer effektivt inn i Jugoslavia. Det er to hovedgrunner til dette. Krisa i verdensøkonomien har ført til en politisk krise i EF. Realisering av Maastricht-avtalen er skutt ut i det uvisse.
Av samme grunn klarer ikke EF å samle seg om noen effektiv intervensjon i Jugoslavia - landene har rett og slett forskjellige interesser i området. Dette er en situasjon USA er såre fornøyde med, og i den siste tida har det kommet klarere og klarere utspill fra Bush-administrasjonen om at de ønsker å gå inn med massiv militærmakt. EFs splittelse gir USA muligheten til å spille 1. fiolin også i Europa.
Samtidig viser Jugoslavia imperialistmaktenes svakhet, også USAs. Dersom vesten går inn i krigen på den ene eller andre måten, er det all grunn til å tro at de vil bli dratt inn i en hengemyr av skiftende allianser.
En FN intervensjon vil bare lette arbeidet for nasjonalistene, ved å skape en ytre fiende. Dette er tydelig i Serbia idag, hvor handelsboikotten og den voldsomme anti-serbiske hetsen, gjør det lett for Milosevic å samle støtte for sin politikk ved å framstille Serbia som et uskyldig offer.
Både i Somalia og Jugoslavia er det de samme imperialistmaketene som nå vil redde demokrati og menneskerettigheter, som i utganskpunktet har skapt elendigheten. Somalia var i kolonitida delt i mange biter under hver sin kolonimakt. Det er fra denne tida de mye omtalte klanene stammer - ikke fra særskilte somaliske egenskaper.
Etter uavhengigheten brukte herskerene klanene i en splitt og hersk taktikk. Diktatoren Siad Barre, som i 14 år levde på støtte fra USA, var en mester i dette. Somalia fikk vekselvis støtte fra USA og Sovjetunionen. Begge sider dynget landet ned med våpen.
Da Barre falt i et kupp i 1991 - etter å ha tatt livet av hver 8. somaler og drevet 1,5 mill. mennesker i eksil - var den kalde krigen over, og Somalia ikke lenger interessant for USA.
Det totale sammenbruddet i økonomien og samfunnsmaskineriet etter ti-år med imperialistisk dominans, kravene om tilbakebetaling av den enorme utenlandsgjelda, og borgerkrigen mellom de forskjellige klanene som Somalia har arvet etter kolonitida skapte sultkatastrofen som dreper landet idag.
Virkelig fred i Jugoslavia og Somalia kan bare komme dersom vanlige folk står sammen på tvers av etniske- eller klan-skiller og kvitter seg med sine undertrykkere. I Jugoslavia har hundretusener demonstrert for fred i Serbias hovedstad Beograd.
De hundretusnene som sluttet opp om presidentkandidat Milan Panics valgmøter, gikk på gata fordi de ønsket en slutt på krigen. Ca. 100.000 soldater har desertert fra den serbiske hæren. Også i Somalia har det vært demonstrasjoner på tvers av klanskillene, massebevegelsene mot Siad vist eat somalere ikke bare er passive ofrer.
Det finnes et alternativ til militær intervensjon - både i Jugoslavia og Somalia kan folk sjøl ta et oppgjør med sine herskere. Hvis vesten hadde ønsket å støtte en slik kamp for virkelig demokrati og mennskeverd, hadde de bombet Somalia og Jugoslavia med mat, strøket utenlandsgjelda og åpnet grensene for alle flyktninger fra sult og krig.