Dag Marcus Eide
Drivhuseffekten har satt atomkraft i fokus igjen, atomkapitalen har fått ny ladning i reaktoren. Ulykken ved Sosnovyi Bor nær St Petersburg den 24. mars minte oss igjen på atom-lobbyens løgner om sikkerhet og "rein energi".
Den siste ulykka vekker opp Tsjernobylkatastrofens ufattelige tragedie. Nesten-ulykker har hendt i Japan (Feb. -91), Sellafield i England (utallige ganger), Harrisburg (USA -79) og flere andre steder. Det blir flere.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), atom-lobbyens internasjonale organ, sier nå at de har vært svært kritisk til sovjetiske grafittreaktorer (Tsjernobyl, Sosnovyi Bor). Men det er ikke lenge siden IAEA var ganske fornøyd med den økte sikringa av disse etter Tsjernobyl. Igjen sier vestlige eksperter at menneskelig svikt og sløvhet var årsaken. Teknologien er egentlig bra. Slik passer bukken havresekken.
Atomkraften har hatt en blåmandag. Mange østeuropeiske prosjekter har blitt stengt etter 89-omveltningene. En rekke vesteuropeiske prosjekter ble stoppet etter Tsjernobyl; Østerrike, Sveits, Polen og Sverige skal bli atomkraftfrie. USA har ikke bygd reaktorer siden 1974. Tyskland og Frankrike, som i ti år banket opp atom-demonstranter, har i dag mer energi enn de kan .....bruke.
Folkemening og sikkerhetskrav har redusert atomkraft-utbygginga. Men atomkraft er også dyrt, dette stoppet USAs atom-program. Likevel blir store ressurser satset på denne energiformen, 60% av IEA (1) -landenes energiforskning gikk i 1989 til atomkraft. Bare 4% har gått til sol- og bio-energi.
Atom-lobbyen har i den seinere tid styrka seg. Drivhuseffekten fikk dem til å slåss for sin CO2-frie energi. Men miljøbevegelsen har tatt igjen og krevd at energiøkonomisering og sol og vind må inn.
Atom-konsernene har vært sterkt knytta til statene. Delvis fordi bare staten har hatt mulighet til å investere så mye som kreves, dessuten fordi atom-teknologien har kastet av seg bomber. Se bare hvordan Israel og India bruker sine atom-prosjekter.
Reaktoruhell, som vi har sett mest av, er ikke den eneste faren med uran-brennerne. Også avfallsproblemene og problemene med å stenge verkene veier tungt. Stenginga av skotske Dunrey og skrinlegginga av svenske Tanumshede er resultater av at folk ikke vil ha lagring av atomavfall utafor stuedøra. I Japan pågår en liknende kamp mot lagringsanlegg.
Fusjonsenergi ser ut til å kunne bli virkelighet. Hydrogenbomba har blitt temmet. Men verken lagringsproblemer eller driftsproblemer er borte. Slike Hi-tek anlegg vil også bli enormt dyre, og er ingen løsning. Da fisjon av uran ble kontrollert for 40 år siden sa man at verdens energiproblem var løst. Vi går ikke med på en ny 40 års atomdødsrunde før man innser at fusjon er dødsdømt. Den er det allerede i dag.
Sol og vindenergi er i dag økonomisk konkurransedyktig med atomkraft. Solcellepaneler er utvikla som til og med kan konkurrere med oljekraft i pris. Høyeffektive batterier som kan samle opp elektrisitet når det er vindstille eller overskya, blir stadig bedre. Men storkapitalen har ikke kastet seg over feltet ennå. Det er bare et tidsspørsmål, og da blir farten i utviklinga en annen.
Alle alternativer til atomkraft er bedre. Selv ikke all verdens teknologi kan gjøre den sikker nok. Selv ikke sosialisme kan trygge reaktorene. Så vi gir gjerne atomkrafta litt dødshjelp før den tar livet av for mange av oss.
1. IEA- International Energy Agency. Vestens energiklubb dannet etter OPEC og oljekrisa, skulle utvikle "alternative neergikilder" til OPEC olje.