Envor M. Skårdalsmo
"Åpne grenser" er først og fremst et slagord som sier noe om hva slags samfunn vi kjemper for. Allikevel ønsker vi at grensene idag skal åpnes - rundt Norge og i hele verden. Kan dette la seg gjøre?
Hvem tjener det å ha omfattende grensekontroll og tollbarrierer. Det er kun borgerskapet, kapitalistklassen som tjener på dette. Akkurat som myndighetene ønsker økt mobilitet innad i landet for å tilfredsstille kapitalens behov, ønsker de å kunne åpne og lukke grensene etter behov. På denne måten skapes et kunstig skille i arbeiderklassen og herskerklassens kontroll over våre liv forsterkes.
Kapitalister flytter enorme pengermengder rundt om i verden hver dag. Vi er for at menneskene som skaper verdiene også skal kunne bevege seg fritt.
Mange sier: - Dersom vi åpner grensene, vil vi få en "flom" av folk som kommer hit og vil jobbe eller leve på sosialstønad. Innvandring fører ikke til arbeidsløshet. Det er alltid mer enn nok nyttige oppgaver å ta fatt på i et samfunn, men det kapitalistiske systemet hindrer dette. Arbeid som ikke skaper profitt, er ikke interessant. Nå skal til og med sykehusene drive lønnsomt for ikke å bli lagt ned.
Vi ser hvordan Norge på vei inn i EF omstrukturerer og rasjonaliserer. Arbeidsløsheten øker, selv om innvandringsstoppen har fungert siden 1975. Den som tror at å stenge grensene for innvandring forskåner den norske arbeiderklassen for problemene, må tenke om igjen.
Det eneste som kan få en varig slutt på arbeidsløsheten og konkurransejaget, er å skape et samfunn der det produseres for behov og ikke for profitt.
Alle må ha friheten til å kunne bosette seg og jobbe der de vil. Fagbevegelsen må kjempe for at lønna ikke presses ned og faglige rettigheter undergraves. Dette er en kamp som uansett må føres. En sterk fagbevegelse vil kunne stå imot presset om å jobbe mer for mindre betaling og kjempe fram høyere lønninger og bedre arbeidsvilkår. Dersom arbeiderklassen faller for nasjonalistiske argumenter, må de samtidig godta argumenter som: "Nasjonen tåler ikke lønnsøkning nå, vi må ha nok et nulloppgjør", "For å styrke konkurranseevnen, må vi si opp 100 folk i denne bedriften" osv.
Når det gjelder argumentene om snytere på sosialen o.l., har vi dette å si: Sosialstønadsordningen er et gode som er kjempet fram av arbeiderklassen, et gode vi må forsvare. De som ikke har jobb, må få en tilstrekkelig stønad. Det må være statens oppgave å skaffe penger når sosialbudsjettene er tomme,- uten å ta dem fra de fattigste gruppene.
Sosialister går imot utvisning av utenlandske statsborgere som har forbrutt seg mot norsk lov. Vi mener at alle som bor i et samfunn skal ha like rettigheter og plikter. Ved å kreve utvisning av utlendinger som har begått lovbrudd, bygger man opp under ideen om at norske arbeidere har felles interesser med den norske staten. Systemet skaper tapere og kriminelle, og systemet må selv ta seg av konsekvensene av dette.
En antirasistisk innvandringskontroll er idag umulig. Lovverket og kontrollen i seg sjøl definerer utlendinger som et problem, særlig når de har mørk hudfarge. Og hvem er det som utfører kontrollen? Det er de samme som utsteder falske pass, og lar Mossad-agenter avhøre palestinske flyktninger.
Alt snakk om lovlig og ulovlig innvandring og økonomiske flyktninger, bidrar bare til å øke rasismen og med det splittinga av arbeiderklassen.
Norske arbeidere er en del av den internasjonale arbeiderklassen. Som arbeiderne i Tyskland, India og Guatemala, blir vi presset til å slite mer for dårligere lønn, så lenge vi ikke slåss imot. Arbeiderklassens felles interesse er et samfunn fritt for utbytting, krig og nød, et samfunn som kun kan skapes av arbeiderklassen internasjonalt. Derfor må vi ikke la oss splitte etter hudfarve eller kjønn, nasjonalitet, språk eller kultur.