Noe er verst å bære:
hverdagens langsomme strid,
alle de like, lunkne timer
som bare er rinnende tid.
Aldri å løpe for livet
i snerrende kuleregn,
aldri få prente på fiendens panne
sin støvlehæls halvmånetegn.
Aldri en skinnende seier —
et osende nederlag,
men lusesmå tap og gevinster
hver eneste dag.
Aldri få våge en kamp for
det land vi har drømt,
men viljeløs vandre og vandre,
til ørkenfreden fordømt.