jeg elsker dig, min gate
med støv og sten og sand —
en dal igjennem byen
det store ørkenland.
Her har jeg alt å lenges til,
og lenges — det er alt jeg vil.
Et hjemlig sted på jorden
er ganske godt å ha,
så kan man si: På gjensyn,
når man drar derifra.
Og er det blott en gatesprekk:
man lenges dit når man er vekk.